Shawn Lovato er en New York-basert bassist og komponist, som arbeider spenner innenfor flere, musikalske tradisjoner, tilnærminger og stiler innen kreativ samtidsmusikk. Han vokste opp i utkanten av New York City, og har røtter i sin lokale undergrunnsmusikk med hiphop, metal og punkrock. Disse tidlige påvirkningene er tydelige i hans engasjement for jazz, samtids- og improvisert musikk, og bringer ham fra CBGB til The Stone til Lincoln Center. Som en dristig stemme i New Yorks improvisasjons- og jazzmiljøer, samarbeider han med noen av de mest dynamiske musikerne på den eksperimentelle scenen, og jobber med materiale som spenner fra fri-improvisasjon til den amerikanske sangboken.
Som komponist, utøver og bandleder ga Lovato ut Cycles of Animation (Skirl, 2017), med Loren Stillman på altsaksofon, Brad Shepik på gitar, Santiago Leibson på piano og Chris Carroll på trommer. Lovatos kvintett blander fri improvisasjon i mørke teksturer og farger med høykomponert rytmisk interaksjon mellom stemmer.
På sin nye plate hører vi han sammen med fiolinisten Patti Kilroy, altsaksofonisten Michaël Attias, pianisten Santiago Leibson, gitaristen Hannis Brown, trommeslageren Vinnie Sperrazza og perkusjonisten Colin Hinton. «Verket» var, i utgangspunktet, et bestillingsverk for Hotel Elefant-ensemblet, og ble gjort i 2017, mens vi her får det i en litt annen innpakning.
De starter med tittelsporet «Microcosm (opening)» og avrunder med «Microcosm (closing)», og mellom de to får vi en låt for altsaksofon, en for fiolin og gitar, en for trommer, en for piano og perkusjon, en for ensemble og en for bass. Så det er et planlagt verk vi får høre, selv om musikken er ytterst fritt gående gjennom hele verket. De fleste musikerne er med hele veien, men solistene fordeler seg til de låtene instrumentet er laget for. Og av solistene legger jeg spesielt merke til pianisten Santiago Leibson, som i «Splitting Hairs Part II» avleverer strålende spill.
Og det er en utfordrende plate å lytte til. Jeg tror jeg hadde fått enda mer ut av det, om jeg hadde hørt musikken på en klubb eller i et billedgalleri, hvor det har vært lettere å følge gangen i musikken, men også på plate fungerer det fint. Det er noen spennende lydbilder Lovato har gitt musikerne. Jeg har en formening om at mesteparten er overlatt til den enkelte solist, og at kun deler av introene og bakgrunnene er det eneste som er nedskrevet. Dette krever mye av den enkelte solist, men her synes jeg de som har fått oppgaven i de enkelte sekvensene løser oppgavene på aller beste måte.
Dette er blitt en spennende plate, hvor man kan danne seg sine egne bilder og historier om hva komponisten har tenkt, og det meste går i ett, så følelsen av en enhetlig verk blir sterk. Alle musikerne gjør en fremragende jobb. Det kollektive er hele veien viktig og vellykket, det er lyttende musikere som medvirker, og alt henger fint sammen. Men jeg ville gjerne ha hørt dette på konsert. For på plate blir enkelte av sekvensene veldig «tette», der hvor det , kanskje, er åpnere når vi får det servert på konsert.
Spennende og ytterst interessant musikk!
Jan Granlie
Shawn Lovato (b), Patti Kilrøy (vio), Michaël Attias (as), Santiago Leibson (p), Hannis Brown (g), Vinnie Sperrazza (dr), Colin Hinton (perc)
