Av og til slår være forutinntatte fordommer kraftig inn når man skal sette på en plate til anmeldelse. Når vokalisten, pianisten og accordeonisten Sanne Graulund, bassisten Eva Malling og trommeslageren og perkusjonisten Benita Haastrup, sammen med noen gode hjelpere, kommer med platen «As Simple As That», tenker man at man vet hva man får. Man forventer søtladen vokal over standardlåter i lite originale arrangementer, selv om man forventer litt trestemt sang.
Og jeg lover at fordommer av det slaget ble fjernet fra mitt hode og min sjel umiddelbart etter at jeg spilte denne platen første gang. For dette fjerner alt hva jeg tidligere hadde ventet meg av de tre damene.
For «As Simple As That» er rett og slett nesten tre kvarter med nydelig vokaljazz fremført av tre musikere som vet akkurat hvor de vil musikalsk, og som leverer varene akkurat slik de skal, og veldig langt fra mine innsnevrede og feilaktige forventninger.
All musikken er laget av de tre, og alle låtene kunne når som helst gått inn på settlista til de fleste av de amerikanske vokalistene som opererer innenfor det vi her på salt peanuts* kaller standardjazz.
Det åpner med den fine tittellåten, skrevet av Graulund, og vi lar oss sjarmere i senk av de tre, svært samspilte musikerne. På noen spor har de fått hjelp av mannlige venner som Pelle Fridell (bs), Gustaf Ljunggren (bcl, pedal steel, organ), Kaare Munkholm (vib), Gunnar Halle (flh), Mathias Heise (harm) og Kristian Jørgensen (vio). Og noe av det som gjør denne innspillingen spesiell og variert, er nettopp de arrangementene hvor vennene dukker opp. Og allerede i andresporet, Mallings «F.O.M.O» oppdages dette. Her gjør Fridell virkelig «vei i vellinga» med fint baytonsaksofonspill, og låten skiller seg ut fra åpningssporet på en fin måte.
Tredjesporet, Graulunds «Greedy And Small», swinger deilig med en litt slepen vokal, som like gjerne kunne vært gjort av Diana Krall. Her får vi en fin bassklarinettsolo av Ljunggren som passer perfekt inn i det tilbakelente og deilige uttrykket, før vi får Haastrups «In The Still Of The Night» med «røykfylt» vibrafonhjelp.
Og slik fortsetter det. Vi får Graulunds fine «5 O’Clock» med banjo og det hele, i skikkelig deilig swing hvor det nesten er umulig å sitte stille, og «Enrico Paludan», som kunne vært gjort av Savage Rose i glansperioden, og med Halles fine trompetbidrag, riktignok uten Annisettes særegne stemme, men med svært sjarmerende vokal av Graulund. Og selvsagt må vi få en sommervarm latinlåt oppi det hele, og det får vi med Mallings «Melody Of Spring» som får hjelp av Heises munnspill og hvor de tre damene synger helt steds- og tidsriktig bakgrunnsvokal. (Å hvor man lengter til sommeren!), Graulunds «Hopelessly Devoted To Me», nok en låt (nesten) med Krall-kvalitet, og «Final Proper Fight», som swinger deilig, «All Day Friday» er en deilig ballade og den nesten cabaret-aktige «Gargano» serveres med fin fiolinsolo av Jørgensen, før de avslutter med Mallings deilige og litt ettertenksomme «New Year’s Eve», som er akkurat slik en nyttårslåt skal være. Litt melankolsk over året som er gått, og med et håp om at neste år skal bli så mye bedre. En ballade som burde gå inn på spillelisten over låter som bør spilles denne kvelden. Deilig!
«As Simple As That», er rett og slett blitt en deilig plate fra tre musikere som passer perfekt til hverandre, og med smakfull og god hjelp fra sine mannlige venner, der det er behov for å «fylle på» med litt «ekstra-service». Og fint platecover har de også fått laget!
Trioen spiller i morgen, lørdag, klokken 14:30 i JazzCup i Gothersgade 107 i København. Og jeg vil på det sterkeste anbefale venner av den gode jazzen til å kjenne sin besøkelsestid. For denne konserten kan bli storveis!
Jan Granlie
Sanne Graulund (v, p, acc), Eva Malling (b, v), Benita Haastrup (dr, perc, v), Pelle Fridell (bs), Gustaf Ljunggren (bcl, pedal steel, organ), Kaare Munkholm (vib), Gunnar Halle (flh), Mathias Heise (harm) og Kristian Jørgensen (vio)