Zarkan er et prosjekt ledet av den italienske bassisten Simone di Benedetto. Med seg i trioen har han klarinettisten Marco Colonna og perkusjonisten Ivan Liuzzo, og alle komposisjonene er gjort av Benedetto.
Benedetto er født i 1989, og er en høyt utdannet bassist fra Vecchi-Tonelli-konservatoriet i Modena og ved Walter Stauffer-akademiet i Cremona, og han har studert med lærere som Roberto Bonati, Eddie Gomez, Drew Gress, Ben Street, Furio Di Castri og Stefano Cappa, for å nevne noen. Haqn var Artist in Residence i seks uker i København i 2017, og han har spilt med de fleste av de italienske musikerne de senere årene.
Marco Colonna er en av italias ledende klarinettister innenfor den nyere jazzen. Han gjør mange soloprosjekter, blant annet på den fine platen «Metamorphosis Of The Moment» [KLOPOTEC], som ble anmeldt her på salt peanuts* i fjor (anmeldelsen kan du lese HER). Mens trommeslageren Ivan Liuzzo, er en aktv trommeslager og perkusjonist innenfor den moderne delen av den italienske jazzen.
Vi får 12 forskjellige «strekk», som gjøres unna på 38:21, så det er ikke en plate hvor låtene tværes ut. Og det starter med den franske komponisten Gerard Griseys (1946-1998) «Preludio», og de avslutter med Benedettos «Postludio». Og mellom disse er de innom en rekke «strekk» laget av Benedetto, pluss Bela Bartoks «Cyclic», Luigi Nonos «Pause & Silence» og Gyorgy Ligeis «Supension».
Og det er i hovedsak musikk med klassiske tilsnitt vi får servert. Og det er Benedettos dype og fine basstone, sammen med Colonnas velkjente klarinetter som dominerer lydbildet. Liuzzo er mer med som en som legger krydder til de to andres musikalske reiser.
Og både åpningssporet, «Preludio» og andresporet, «Cyclic» legger føringer for hva vi får servert på resten av platen. Jeg har hørt Colonna solo på en kirkekonsert i Italia, som virkelig satte tankene i gang, og som (nesten) gjorde lytteren religiøs. Men jeg har også hørt han solo i et mikrobryggeri, så han er en musiker som spiller i mange forskjellige settinger. Og hele tiden er det en religiøs overtone i det han gjør. Hør bare på tredjesporet, «Interior Time», som like gjerne kunne vært gjort i et kunstgalleri. Vakkert!
«Pause & Silence» er noe tett på kirkemusikk. Komponisten Luigi Nono (1924-1990), var italiensk komponist, som gjorde seg mest gjeldende som komponist av orkesterverker, hvor han var kjent for tolvtoneteknikken. Han skrev også musikk for ballett, strykekvartetter og en del vokalverk og operaer. Her får vi et tett og fint samspill mellom de tre, hvor Colonna fører an over Benedettos forholdsvis enkle bass-spill, med Liuzzo «lekende» i bakgrunnen, før vi får «Duet», laget av Benedetto, hvor han legger en stille og fin melodi i bassen sammen med «krydderiet» til Liuzzo. Basslyden og måten å spille på ligner ikke så rent lite på det man fikk fra Charlie Haden på hans fine duettplater, og jeg fascineres av hvor enkelt man kan gjøre en slik låt, og det høres fint ut. Mot slutten blir dette en smule dramatisk, i og med at Liuzzo «tar grep» blander seg inn, før vi sømløst er over til den ungarsk/østeriske komponisten Gyorgy Ligeti (1923-2006), og hans «Suspension» . Ligeti er en musiker som har blitt svært populær hos jazzmusikere de senere årene, noe denne versjonen av komposisjonen gir et godt bevis på at disse tre, italienske musikerne også gjør. En minimalistisk sak, hvor strykebassen og klarinetten går fint sammen over perkusjonsarbeidet til Liuzzo.
«Interludio» er gjort av Benedetto, og er minimalistisk og ettertenksom, mens «In Time», løser litt opp, og er en sak med mye pauser og spill som får oss til å lukke øynene og la tankene fly til et annet univers. «Cyclic 2», som ikke er gjort av Bela Bartok, men av Benedetto, blir en slags improvisasjon over originalen, med Colonna på bassklarinett, som får oss opp av dvalen og beviser hvilke fremragende bassklarinettist Colonna er, mens «Solo» er en fin bassklarinettsolo, som er fri og fin, som går sømløst over i «Different Time», hvor Colonna virkelig er i godlune og avleverer strålende klarinettspill sammen med leken perkusjon og en slags 4/4-spill på bassen. Kreativt og spennende.
Så runder de av denne fine innspillingen med «Postludio» av Benedetto, som på mange måter binder sammen hele «verket», en nydelig avslutning.
Disse tre italienerne er tre musikere man absolutt skal merke seg. Innspillingen er gjort live i kunstmuseet MADXI i Latina den 31. januar 2019, og har akkurat nok romklang i seg til at det ville passe fantastisk i en kirke (hint, hint, Vossa Jazz, Moldejazz og andre). Det er blitt en ettertenksom og vakker plate, som befinner seg i skjærlingspunktet mellom moderne, klassisk musikk og frittgående jazz.
Vakkert!
Jan Granlie
Marco Colonna (cl, bcl), Simone di Benedetto (b), Ivan Liuzzo (perc)
