På skive

SIRIL MALMEDAL HAUGE

«Slowly, Slowly»
JAZZLAND, 377 037 9

Den norske vokalisten Siril Malmedal Hauge, er det nye, norske stortalentet innenfor vokaljazzen. Hun har siden 2016 rukket å gjøre hele fem album, før hennes nye «Slowly, Slowly», og det er vel hennes forrige på Jazzland, «Uncharted Territory», som hun har kommet best fra. Det albumet kom ut i 2019, og tidligere i år kom «Chasing Sunsets» på Oslo Session Recordings, hvor hun spilte med gitaristen Jacob Young.

Nå følger hun opp med en samling låter hun har laget selv, og som viser at hun er en kunstner med kompleksitet og sofistikering, og musikalsk eventyrlyst uten å ofre de enkle gledene ved tradisjonell jazzvokal, lyrisk nysgjerrighet og meditativ inngang. Låter hvor hun utforsker mange temaer, ikke minst det å finne sin plass i verden – og hvilken type verden som er, eller burde være. Natur, kjærlighet, ømhet, håp, spekulasjon, erindring, det erotiske og det hellige finner alle sine uttrykk i «Slowly, Slowly». Og musikalsk får vi mye fra funky blues til ømme minimale jazzarrangementer som drypper med atmosfære, fra lunefull staccato percussive klapp-langs til mørke ballader, som plateselskaper selv uttrykker det.

De 12 sporene er laget av Malmedal Hauge, med unntak av «Magic Fruit» som hun har laget sammen med saksofonist Martin Myhre Olsen og trommeslager Henrik Lødøen. Ellers har hun med seg gitariste Torgeir Standal, pianist Kjetil Mulelid og bassist Martin Morland. Og de starter med «Scent of Lilac», og jeg blir overrasket over at vi her møter en utgavae av artisten som legger seg i et adskillig mer popinfluert landskap enn jeg er vant til å høre henne. Men musikerne «kjører på», og mens Malmedal Hauge holder seg i det rolige, får vi noen fine «utløp» fra musikerne.

Deretter går de over i «Wooden Hotel», og vi aner hvor dette vil gå. Denne er laget av musikerne og Malmedal Hauge i fellesskep, og vi får en cool vokalist som synger sine sanger sammen med et relativt «sprelskt» ensemble, som trekker og drar musikken inn i sitt leie, hvor vi særlig legger merke til Myhre Olsens fine og kreative altsaksofonspill og Mulelids nesten gospel-aktige pianospill.

Og slik fortsetter det gjennom de 12 komposisjonene. Og hele veien er det en stoisk ro og kontroll over det Malmedal Hauge foretar seg, mens medmusikantene tar av både til høyre og venstre der de synes det passer. Men i tredjesporet, den vakre balladen «Slowly», er det henne og Mulelid som dominerer med utmerket duospill i starten, før de andre kommer inn. Det neste sporet, «Featherlight» er en nydelig ballade som lett kan bli en konsertfavoritt, mens «Crystals» med Martin Myhre Olsens saksofonspill setter oss i en slags «Taxi Driver»-stemning i åpningen, med mye reverb i tonen. Dette er platas eneste instrumental, og er improvisert fram av bandet. En fin avveksling, før den stille og ultracoole «When Will» tar over, med fin vokal og nydelig saksofonspill. En släger en sen kveld på nattklubb, før musikerne finner ut at dette blir for coolt, og vil bryte det hele opp.

I «Purpose» får vi nok en cool låt, hvor jeg spesielt liker teksten som fremføres fint, før vi får «Magic Fruit», som tar oss til et helt annet landskap, som er akkurat passe funky og sjarmerende. Her er også musikerne med på å gjøre låten spennende og langt fra de «vanlige» vokalistenes innspillinger. Deilig!

«Wunderlust» føyer seg fint inn i helheten med fin vokal og mer enn hederlige innsatser fra de kreative musikerne, før vi får «Tonight», en vakker ballade med fint gitarkomp av Standal, før de går mot slutten med «Pearls» og «Albatross», og da sistesporet går, føler man (nesten) at man løftes opp sittende på ryggen til den store og majestetiske fuglen, og blir med på en deilig reise over et skogkledd landskap mens Mulelid avleverer en strålende pianosolo, før de går inn for landing med Malmedal Hauges fine vokal.

Når man hører en rekke, for eksempel amerikanske vokalister, pluss flere med tilhold i Europa, ingen nevnt, ingen glemt, kan man av og til lure på hva de har gjort for å bli ettertraktede og «store» på plate- og konsertmarkedet. For den musikken vi her får servert fra ultracoole Siril Malmedal Hauge og hennes utmerkede og kreative medmusikere, er både mer originalt og mer spennende enn 99% av alle andre «jazz-jazz»vokalister man hører i løpet av et år. Malmedal Hauge har en sikkerhet i fremførelsene som er merkbare, og de musikerne hun har hentet inn fra Trondheimsmiljøet er med på å gjøre dette til en strålende plate. Og helt til slutt vil jeg trekke fram coverkunsten til Synne Salvesen, som passer perfekt til musikken på platen.

Jan Granlie

Siril Malmedal Hauge (v, fl), Martin Myhre Olsen (s), Torgeir Standal (g), Kjetil Mulelid (p, mellotron), Martin Morland (b), Henrik Lødøen (dr)

Skriv et svar