Trommeslageren Øyvind Skarbø kommer fra Sunnmøre, som er et viktig arnested for den norske korpsmusikken, og som har avlet en rekke utmerkede jazzmusikere. Han har valgt å bosette seg i Bergen, hvor han opp gjennom årene har vært med på flere spennende prosjekter, så som 1982 (med Sigbjørn Apeland og Nils Økland), Bly de Blyant (med Hilmar Jenssom og Shahzad Ismaily), BMX (med Njål Ølnes, Per Jørgensen og Tomas T. Dahl), med Håkon Kornstad og mye mer. For tiden er hans viktigste prosjekt Skarbø Skulekorps, og Innesko er bandets tredje plateprosjekt etter Skarbø Skulekorps (2019) og Dugnad (2021).
Med seg i korpset, som ikke er i nærheten av «ren» korpsmusikk med Sousa og korpsarrangerte slägere, har han klarinettisten, saksofonisten og vibrafonisten (!) Eirik Hegdal, trompeteren Stian Omenås, som også spiiller synth, altsaksofonisten Signe Emmeluth, som også trakterer elektronikk, trombonisten Erik Johannessen, som også er innom elektronikken, gitaristen Ivar Grydeland, bassisten Chris Holm, som også spiller synth, og som gjest har han invitert med vokalisten Mari Kvien Brunvoll på en låt. Så det er et riktig stjernelag han har med. Og på konsertene til skulekorpset, har de gjerne med flere gjester, gjerne som er kjent fra andre sjangere enn korps og jazz.
På Innesko, en fantastisk tittel på en plate, for den som har trådd sine barne- og ungdomspumps i korpsbevegelsen, får vi ni komposisjoner av Skarbø, og de starter med den fine «Miami», som trekker tankene til Floridas dekadente liv, med surfbrett og høye drinker, men med strålende bidrag fra Omenås på trompet og Emmeluth på altsaksofon, før de er over i den fine «Kahlo», hvor Hegdal får vist fram sitt eminente klarinettspill. Vi er fremdeles på tur, men litt nærmere hjemtraktene enn Florida, om han da ikke mener bydelen i Bergen med det navnet. Men vi befinner oss nok fremdeles «over there» skal man dømme etter Grydelands fine pedal steel spill. En deilig låt som glir ut i noe frittgående mot slutten, som forteller at ikke alt er like bra hele tiden «over there».
Så får vi den korte «Kromfot», som er mer rocka, og blir et vekkesignal for den som lot seg falle inn i den amerikanske sløvheten i de to første sporene., før vi får «Lat-Lo», en slags avansert «poplåt» med Kvien Brunvolls vokal. Popmusikk laget av dyktige og kreative jazzmusikere, og en fengende sak som (kanskje) har et slags hit-potensiale. Pågående og fint trommespiill, og en deilig altssaksofonsolo av Emmeluth, som ligger litt utenfor der vi er vant til å høre henne (hvis det da ikke er Hegdal og hans C-melodisaksofon). Et tøft trommespill, som kanskje er det nærmeste de kommer «korps» får vi også, og det koker godt i kompet mot slutten, før vi får «Snublepus», en vakker, nesten orgelaktig påminning om at platen skal snus, Her får vi også nydelig klarinettspill fra Hegdal over et relativt tett blåserunderlag.
B-siden starter med «HI-HTS» med forskende saksofoner i starten, før Skarbø tar grep og det hele utvikler seg til en tøff og litt funky jazzlåt som svinger fint på sin særegne måte. Emmeluth leverer en fin solo over en synth som nesten kan minne om tubaene i et korps. Her blander også den utmerkede trombonisten Johannessen seg inn med fint spill.
Så får vi den korte og drivende «Defund The Jazz Police», et slags mellomspiill, før bassen til Holm åpner «Spør for en venn», som kanskje er platas mest «frie» spor, med små stemmeinnslag innimellom det frie spillet, før musikerne tar grep, og vi får en fin og litt «hengende» sak med fint spill av blåserne.
Så avrunder de denne dagen i gymsalen med den korte «Jubelpus», som blir en slags del 2 av «Snublepus» som avsluttet A-sida, og som avsluttes med noe som kunne vært gjort på et kirkeorgel ispedd litt akustisk gitar.
Jeg har hørt dette bandet noen ganger på konsert, senest på årets Nattjazz, hvor jeg savnet Emmeluths alltid nærværende og tøffe altsaksofonspill. Men på plate får vi «det hele» slik vi liker det. En deilig plate med et knippe av Norges mest spennende jazzmusikere samlet med innesko og med eimen av sure gymsokker lurende i bakgrunnen. Skarbø har skrevet åpne og fine komposisjoner, hvor musikerne har forstått alt han har tenkt ut på forhånd, og som leveres på en fremragende måte.
Jan Granlie
Øyvind Skarbø (dr, perc, synth), Eirik Hegdal (cl, C-melody s, vib), Signe Emmeluth (as, elec), Stian Omenås (tp, synth), Erik Johhannessen (tb, elec), Ivar Grydeland (g, pedal steel g), Chris Holm (b, synth), Mari Kvien Brunvoll (v)
