
Skarkali er en trio som holder til pĂ„ Island, og som ledes av pianisten Ingi Bjarni SkĂșlason. Med seg i trioen har han bassisten Valdimar Olgeirsson og trommeslageren Ăskar Kjartansson. All musikken er komponert av SkĂșlason, og det meste foregĂ„r i medium tempo, i et landskap som veldig mange pianotrioer oppholder seg i om dagen.
Trioen har spilt sammen i en rekke forskjellige sammensetninger de senere Ă„rene, etter at de mĂžttes pĂ„ F.Ă.H. Musikkskole. Trioen representerte Island under Young Nordic Jazz Comets i Trondheim i 2013, og har gjort turnĂ© pĂ„ FĂŠrĂžiene, og de har spilt pĂ„ Reykjavik Jazz Festival et par ganger.
Ni lĂ„ter, som alle flyter vakkert og litt vemodig framover, hvor SkĂșlason er den mest benyttede solisten.
Men ogsĂ„ de andre slipper fint til der det trengs. Musikken ligger godt innenfor e.s.t./Tord Gustavson-land, og SkĂșlason skriver fine lĂ„ter.
à pningssporet «Virkar» ligger svÊrt tett opp mot det skandinaviske, og «Fals ekki vals» plasserer trioen midt i det skandinaviske landskapet. Det er en utrolig vakker melodi, men det gÄr litt for rolig for seg. Og etter hvert som lÄtene kommer, blir man dessverre litt likegyldig til det hele. Og det skal man jo ikke!
Selv om ordet skarkali betyr hĂžye lyder, er ikke trioen de som skal bli tatt for Ă„ brĂ„ke for mye. Her foregĂ„r alt i et rolig landskap, og jeg tar meg i Ă„ savne den ene lĂ„ta som virkelig skiller seg ut, hvor musikerne «flesker» til med alt de har. Riktignok tar det seg litt opp pĂ„ tredjesporet «à hĂĄlum Ăs», men det er langt fra nok. Femtesporet «Hollands Spoor» skiller seg derimot ut i starten, men etter en litt rocka start, faller man ogsĂ„ her ned pĂ„ det stille og fredelige.
NÄ blir det meste i stedet veldig snilt og vakkert, noe som pÄ mange mÄter kan vÊre sjarmerende, men i musikk er kontraster viktig, og her fÞler jeg ikke jeg fÄr den kontrasten som trengs for at jeg skal bli sittende og lytte konsentrert. Dessverre.
Jan Granlie
Ingi Bjarni SkĂșlason (p), Valdimar Olgeirsson (b), Ăskar Kjartansson (dr)