Komponisten og bandlederen Lars Bech Pilgaard kommer fra de vestlige deler av Jylland. Og i følge ham selv, er han svært inspirert av regionen, og platen med Slowburn, er en mkompositorisk undersøkelse av forbindelsen mellom egen identitet og endringen i hans hjemmeregion og slekt.
Dette er en plate som har klart å lure seg bort temmelig lenge. Jeg fikk denfør jul, men den klarte å lure seg bort inne i «utbrettscoveret» til Soft Macines utmerkede «Third», helt til Pilgaard etterlyste en anmeldelse for noen dager siden.
På «Folketro» hører vi Pi8lgaars på gitar, piano, banjo og keyboards. Og med seg i bandet har han den svenske bassisten Thommy Andersson, saksofonisten og klarinettisten Lars Greve og trommeslageren Thomas Eiler. Og som gjestemusikere har han invitert med svenske Nicole Hogstand på viola da gamba, Nils Gröndahl på fiolin, Victor Dybbroe på perkusjon, norske Erik Kimestad på trompet, Rasmus Svale Kjærgaard Lund på tuba, Magnus Bak på trombone og Jacob Anderskov på accordeon.
Vi får åtte relativt fritt improviserte «strekk», som hele tiden har et tema som, etter min mening, på en god måte beskriver vestkysten av Danmark.
Musikken er tidvis relativt dramatisk, og Pilgaard klarer på en fin måte å lage original og til tider «soundtrack-aktig» musikk som beskriver sitt forhold til vestkysten av Jylland.
Han skriver utmerkede temaer, og hans gitarspill er, på denne platen, adskillig mer pågående enn jeg kan huske å ha hørt fra ham tidligere. Men musikken er ikke hele tiden pågående og «hissig», Vi får også noen strekk hvor stormene fra vest har roet seg ned, det er sol og skyfri himmel, og vi kan puste ut.
Etter å ha fulgt jazzen i Danmark tett nå i over fem år, har jeg merket at musikken som blir laget av musikere med bakgrunn utenfor hovedstadsområdet, på mange måter lager annerledes musikk enn de som er oppvokst på Christianshavn, på Nørrebro, Østerbro eller på Frederiksberg. Jeg føler det er mer «temperatur» og energi i musikken som for eksempel kommer fra Jylland. De har på mange måter annerledes forhold til lyd og sammensetning av instrumenter, hvis du forstår? Nå er det ikke sånn at dette gjelder for alle musikere fra Danmark, men særlig innenfor den friere, fritt improviserte musikken, synes jeg «jydene» går lenger enn københavnerne.
Og et godt eksempel på det synes jeg vi får servert på denne platen. Pilgaards gitarspill svinger fra det rocka, via amerikansk «twang» og over i det man nesten kan kalle viser. Og hele veien er det en utsøkt variasjon i98 det som serveres, som ikke så veldig mange andre danske musikere er innom. I tillegg har han med musikere som forstår hans «tonespråk» fullt ut, og følger han hele veien på en fin åte. Og særlig legger man merke til Lars Greves (som de fleste i Danmark kjenner fra det populære bandet Girls in Airports) kreative og fine saksofon- og klarinettspill. Og gjestemusikerne, som jeg tror for det meste holder til i hovedstadsområdet, har forstått akkurat hva Pilgaard vil med musikken, og følger han akkurat slik de skal der de medvirker.
Det er selvsagt synd at platen er blitt liggende såpass lenge uten å ha blitt spilt for åpent vindu og ut til verden her på mondene Frederiksberg. Men det var aldri for sent. Nå må nok naboene leve med å høre Pilgaards erfaringer fra vestkysten i lang tid framover, for dette er en innspilling som kommer til å bli spilt ofte i heimen.
Jan Granlie
Lars Bech Pilgaard (g, p, bjo, keys), Thommy Andersson (b), Lars Greve (s, cl), Thomas Eiler (dr), Nicole Hogstand (viola da gamba), Nils Gröndahl (vio), Victor Dybbroe (perc), Erik Kimestad (tp), Rasmus Svale Kjærgaard Lund (tuba), Magnus Bak (tb), Jacob Anderskov (acc)
