Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

SLOWLY ROLLING CAMERA

«Juniper»
EDITION EDN115

Den britiske pianisten Dave Stapleton, er ikke bare en dyktig og interessant pianist. Han er også platedirektør for plateselskapet Edition Records, som de senere årene har utgitt en rekke plater med britisk og skandinavisk jazz.

Med seg i Slowly Rolling Camera, har han Deri Roberts på elektronikk og Elliot Bennett på trommer, mens Stapleton selv trakterer både akustisk piano og diverse keyboards.

Vi får åtte låter, som alle er gjort av Stapleton, og gjennom de gangene jeg har lyttet til platen, har jeg undret meg på hva de tre egentlig vil med musikken sin. Jo da, det er vakkert og behagelig hele veien. Men jeg finner liksom hverken hode eller hale i det de lager. Jeg føler på mange måter at dette er en slags «ultra-hip» musikk som passer perfekt som bakgrunnsmusikk på en «trendy» bar eller i en forretning der det er viktig å servere musikk til kundene, så de kjøper mer. Men ikke på Rema-ættusen eller Netto, men i dyre klesbutikker for merkeklær.

Alle tre musikerne er dyktige, og komposisjonene er helt ok. Og i tillegg til selve trioen har de alliert seg med den tidligere Cinematic Orchestra-gitaristen Stuart McCallum, bassisten Aidan Thorne og den belgiske saksofonisten Nicolas Kummert, noe som er med på å gjøre trioen til en kompgruppe, hvor Stapleton gjerne spiller keyboards, mens det er saksofonisten og gitaristen som «fører ordet».

Men jeg klarer rett og slett ikke like det jeg hører. Mye av musikken befinner seg i samme landskap som flere av platene som er kommet på Edition-merket, så som for eksempel danske Girls in Airports, som også passer perfekt inn i det litt sterile landskapet disse musikerne skaper. I tillegg er det lagt på akkurat så mye romklang som gjør lyden litt for glatt og uten motstand.

I de senere årene er det kommet mye musikk fra de britiske øyer som har vært sånn som dette. Men heldigvis har de ikke helt tatt over for den kvalitetsjazzen som tross alt skapes i «Brexit-land», og som man for eksempel kan høre på klubbene Vortex og Café Oto i London.

Jan Granlie

Dave Stapleton (keys), Deri Roberts (elec), Elliot Bennett (dr), Nicolas Kummert (s), Stuart McCallum (g), Aidan Thorne (b)

 

Skriv et svar