Om du har lest noen av mine anmeldelser her på salt peanuts* har du kanskje observert at jeg er glad i drøye kombinasjoner av jazz, drone og metall. Musikk som er hemningsløs, brutal og skremmer bort både familie, venner, kollegaer og alle kjæledyr i mils omkrets. Dette er et sånt album!
Selv er jeg ikke kjent med verken av artistene, med med litt research viser det seg at begge gruppene opererer innen frijazz, drone og noise rock. Sly & The Family Drone er tilsynelatende en gruppe briter og Dead Neanderthals. Det virker ikke som om medlemmene opererer mye i jazz-sfæren, og jeg er ikke kjempebegeistra for band-navnene, men nok om det.
Det går ikke så mye som ett sekund på første låt før jeg kan konkludere med at dette er et skamløst brutalt album. Det er som å både se og høre på et tog spore av i sakte film. En brølende saksofon fyller rommet, tett fulgt av mellom-tempo tromming og mørk durende drone som bakteppe for det hele. Jeg mistenkte at det var en forsterket gitar her, men etter hvert høres det mer ut som digitale effekter, og jeg synes det funker bra. De kunne tross alt spilt dette som et rent akustisk frijazzalbum uten drone, men da hadde det blitt med det.
Neste låt «Myck Man Pt.1» starter med en brølende saksofon som høres ut som en sirene i vranglås. Det er igjen en innmari kraft i spillet, og selv om det ikke er lista eksplisitt er jeg rimelig sikker på at det er en dyp barytonsaksofon som gråter den samme tonen igjen og igjen, med hylende tenor og/eller sopransaksofon oppå. Sammen både vrir og vender musikerne seg i kakofonien de lager, som smøres utover med stadig mer droneeffekt. Dette er åpenbart albumets høydepunkt både i kvalitet og intensitet.
I motsetning til de to første låtenes hodestupse tilnærming legger «Muck Man pt. 2» seg bakpå og bygger det i stedet gradvis opp. I løpet av tredje låt er vi tilbake på «full pupp». Jeg lar siste låt være opp til lytteren selv å vurdere. Uansett kan du på knappe 37 minutter få både knyttnever i trynet og ballespark. Herre jemini for et lurveleven!
Chris Risvik
Matt Cargill (v, eff), Colin Webster (s), Otto Kokke (s), Callum Joshua Buckland (dr), Rene Aquarius (dr)
