På skive

SØREN KJÆRGAARD

«Concrescence» / «Live At Freedon Festival»
ILK 277LP / ILK 278LP

Pianisten Søren Kjærgaard har med disse to platene fullført sin trilogi, som innen disse to pladene også inneholder innspillingen «Studies For Video Keyboard» (ESCHO/ESC98). Prosjektet er et resultat av en artisktisk «Multi-layerdness» for solopiano utviklet av pianisten i perioden 2016-2018 på Rytmisk konservatorium i København.

Og resultatene av dette studium er absolutt verdt å bruke tid på.

Søren Kjærgaard er en melankolsk pianist. Og på disse to platene får vi gode beviser på det. Han er en pianist som birkelig går i dybden av musikken, nesten uansett i hvilken sammenheng man hører han. Han tar ikke lett på noe av det han gir oss. Hele veien går han så langt inn i materien det nesten er mulig å komme, og ut av høgtalerne strømmer usigelig, vakker musikk man kanskje ikke skal sette seg ned med i stunder hvor man føler seg deprimert og alene i verden.

Eller kanskje er det nettopp det man skal? Jeg tror det kan være godt for kropp og sjel å studere Kjærgaards musikk helt inn til «beinet», og virkelig finne sine (og hans) innerste nervetråder.

På «Concrescence» får vi 17 korte stykker, hvor Kjærgaard tar oss med inn i sitt musikalske univers, og gir oss sine innerste tanker og følelser, mens livedelen fra Koncertkirken på Blågaards plads på Nørrebro, inneholder seks «movements». De to platene skiller seg ikke så mye fra hverandre, bortsett fra at konsertstykkene er lengre, og at han muligens tar oss med enda lenger inn i sitt musikalske univers i disse «movementsene».

Men gjennom begge innspillingene synes jeg Kjærgaard treffer oss som lyttere rett i hjertet. Han opptrer nesten som en kirurg som går inn i lytterens kropp for å finne de innerste delene av sjelen. I alle fall føler jeg det slik, men kanskje er det heller sin egen sjel han lar oss komme helt inn på, og jeg føler tidvis at han blottlegger seg totalt gjennom de to platene.

Av og til er det lett å sammenligne Kjærgaard med kollegaen Simon Toldam i måten de uttrykker seg på musikalsk. De har noen av de samme tilnærmingene til musikken, og deres pianospill ligger i det samme musikalske landskap. Derfor har disse to platene, pluss Simon Toldams nye trioplate, «OMHU», vært noen av de beste sjelegranskningene jeg har vært gjennom denne våren. Og takk for det!

Jan Granlie

Søren Kjærgaard (p)


Skriv et svar