
Gitaristen Steinar Aadnekvam er egentlig norsk, men har vÊrt bosatt mesteparten av sitt liv i Sverige, med noen avstikkere til Brasil, de senere Ärene. Hans mange opphold i Brasil har gjort han til en racer pÄ Ä tolke den lokale musikktradisjonene i landet, noe vi fÄr gode eksempler pÄ her.
Alle lÄtene er komponert av Aadnekvam, med unntak av Pixinguinhas «Agradecendo», og all musikken ligger trygt og godt innenfor den brasilianske rytmiske musikktradisjonen.
Aadnekvam er en «klÞpper» pÄ den akustiske gitaren, og av og til fÞler jeg at det blir litt for Ä fram hvor teknisk flink han er, nÄr han virkelig lar fingrene lÞpe over gripebrettet. Men samtidig savner jeg ogsÄ mer av gitarspillet. Av og til blir det litt for mange kokker som skal ha et ord med i laget. I stedet for at vi virkelig fÄr hÞre at Aadnekvam er en gnistrende god gitarist, forsvinner han ofte litt i piano, flÞyter, strykere og perkusjon.
Dessuten har jeg litt problemer med hovedvokalisten Gustav Orphée Noah, som jeg synes blir litt for teatralsk i uttrykket.
Noen vil sikkert synes at jeg er fryktelig negativ her nÄ. Men jeg synes prosjektet bare er delvis vellykket. Mest pÄ grunn av de innvendingene jeg allerede har nevnt. For mange musikere er nok hovedproblemet. Men pluss skal gÄ til fiolinisten Santiago Jimenez Borges som leverer en solo som nesten er verdt hele innspillingen pÄ femtesporet «Agradecendo». Her brÞyter ogsÄ Aadnekvam seg fram og leverer en strÄlende gitarsolo! Neste gang hÄper jeg pÄ et mer nedstrippa uttrykk, slik at Aadnekvams glimrende gitarspill kommer bedre til sin rett.
Jan Granlie
Steinar Aadnekvam (g, v, whist), Jonatan Guzman (p), Patric Thorman (b), Deodato Siquir (dr, perc, v), Peter Fredman (fl), Gustav Orphée Noah (v, whist), Santiago Jimenez Borges (vio), Mattias StÄhl (vib), Cecilia Linné (c)