Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

STEMESEDER / LILLINGER

«Umbra»
INTAKT RECORDS, INTAKT CD 405

Tidligere i år kom den tyske emultiinstrumentalisten Elias Stemeseder og trommeslageren Christian Lillinger med duoplaten Penumbra, som vår anmelder, Eyal Haruveni omtalte på følgende måte: «Without the cerebral introduction of Stemeseder and Lillinger the re-appropriation of baroque basso continuo is barely recognizable through the urgent and nervous collisions of distorted keyboard sounds and broken rhythmic patterns. This futurist experiment references electronic dance music mixed with free, sound-based improvisations, and as its title and cover art suggest illuminates possible sonic territories, still waiting for some light that would clear the nervous chaotic sounds».

Nå har de to utvidet bandet til og også inkludere trompeteren Peter Evans, bassisten Russell Hall, DoYeon Kim på gayageum (en koreansk zither med enten 12, 18, 21 eller 25 strenger) og banjoisten og gitaristen Brandon Seabrook, noe som gjør at uttrykket blir temmelig annerledes enn på den første platen, men allikevel i nært slektskap. Selv trakterer Stemeseder en cembalo-lutt, elektronikk og Una Corda (hvor dempingen hele tiden blir brukt på piano), mens Lillinger trakterer trommer som vanlig i tillegg til sampler og synth.

Innslagene av gayageum og banjo hører vi godt allerede fra starten, hvor DoYeon Kims zither og Seabrooks banjo setter standarden. Nå kan du vel gjerne tenke deg at dette blir i overkant sært for «vanlige» ører, men det gjør det faktisk ikke. For her har vi med riktige «fagfolk» å gjøre, som med denne relativt originale instrumenteringen har laget 10 «strekk», som fascinerer. Musikken er ytterst kreativ og fri, samtidig som dette er musikere som lytter til hverandre og gir oss musikk vi aldri har hørt før.

I andrelåta, «Cycle II» hører vi DoYeon Kim sammen med Brandon Seabrook i fronten i en deilig improviisasjon, med Lillinger som pådriver og kommentator i bakgrunnen, før vi får «Cycle III» med Russell Hall i front. Og fra start til mål er dette improvisasjonskunst på høyt nivå.

Det er først i den sjette låta, «Cycle VI» at den utmerkede trompeteren Peter Evans viser seg fram, og det endrer lydbildet litt, men ikke så mye. For piccolotrompeten går fint inn i helheten av den originale musikken. Men det er ingen tvil om at hans spill er med på å gjøre musikken mer spennende der hvor han bidrar. Han er også med i «Cucle VI», og i disse to improvisasjonene er det han, sammen med Brandon Seabrook som setter standarden. Den første med Seabrook på banjo og den andre på gitar. I begge låtene jobber de to seg opp sammen med utstrakt synthbruk og elektronikk, mens Lillingers trommer driver det hele framover i bakgrunnen.

I «Cycle VIII» er det igjen DoYeon Kim som fører an, over elektronikk, bass og trommer, og vi får en følsom improvisasjon hvor gaygeumen lager en lekker improvisasjon som føler både østlig og fra den mest spennende delen av den amerikanske og europeiske improvisasjonsmusikken. Eller det er kanskje ikke så mye amerikansk i det som fremføres. Jeg tror vi lar musikken holde seg i Europa og Asia, for dette er mer spennende enn det meste vi får fra andre siden av havet, selv om 3/5-deler av bandet har tilhold i Sambandsstatene.

I «Cycle IX» er det piccolotrompet og piano (una corda) som fører an i en fin ballade-improvisasjon over flere av de mer spesielle instrumentene, før de avslutter med «Cycle X», med hele gjengen og med Russell Hall i front. Og jeg føler musikerne blir mer og mer frittgående dess lenger ut i produksjonen de kommer, så det skulle ikke forundre meg om låtene er plassert slik de ble gjort i Figure8 Studio i New York City den 28. og 29. september 2022. For i den siste sekvensen er det enda friere spill, og det hele virker veldig gjennomtenkt og fint, før de rolig og behagelig fader ut, og denne nydelige reisen er slutt.

Nåe man får plater med trommeslageren Christian Lillinger, forventer man trommespill i «duracell-kanin»-avdelingen. Men her synes jeg han optrer svært dannet og ytterst kreativt bak de andre mjusikerne. Og Stemesede føles som er den som styrer «butikken» og maner fram de fleste av de «magiske» øyeblikkene på denne plata.

Spennende, kreativt og overraskende!

Jan Granlie

Elias Stemeseder (comp, prod, lautenwerk, synth, elec, una corda), Christian Lillinger (comp, prod, dr, sampler, synth), Peter Evans (piccolo tp), Russell Hall (b), DoYeon Kim (gayageum), Brandon Seabrook (bjo, g)

Skriv et svar