Supersilent har siden 1997, mer eller mindre jevnlig, kommet med store og, ikke minst originale plateinnspillinger. Fra å være et eksperimentelt jazz- og støyensemble i starten, har de på sin tolvte langspiller beveget seg inn i det mørkeste av det mørke innenfor den elektroniske rockemusikken.
Bandet ble etablert med utgangspunkt i trioen Veslefrekk, bestående av trompeteren Arve Henriksen, trommeslageren Jarle Vespestad og keyboardisten Ståle Storløkken. Effektmakeren Helge Sten var første gang med i bandet under Nattjazz i Bergen 31. mai 1997, den gang under navnet Veslefrekk med Deathprod.
De senere årene har Supersilent operert som trio, med Steen, men uten Vespestad. Mye av trommejobben ble etter hvert overlatt til trompeter Henriksen, som også har gitt konsertene og platene en spesiell originalitet med hjelp av sin nærmest umenneskelige, vakre sang.
Bandets måte å arbeide på kjennetegnes ved at de begynner å spille uten noen som helst plan eller forberedelse. Alt de skaper av musikk er et resultat av øyeblikkets spontane utvikling. Dette gjelder både for deres konserter og plateinnspillinger. Så det å overvære en konsert med denne trioen, kan ofte fortone seg helt annerledes enn å høre dem på plate.
På deres tolvte innspilling, er noe av musikken tatt opp i studio, mens andre ting er tatt opp i det fantastiske Emanuel Vigeland museet i Oslo, et lokale med en nesten vanvittig akustikk, noe som er med på å gjøre musikken til Supersilent enda med mystisk og skremmende. Ikke skremmende på en dårlig måte, men mer for å gjøre musikken enda mer dunkel og spennende.
Nok en gang møter vi tre musikere som kjenner hverandre ut og inn, på den måten at de vet hvor de andre er i ferd med å bevege seg, noe som gjør musikken naturlig og mye av det kan nesten høres planlagt ut. Det er tre musikere som kan sine instrumenter ut og inn, og kommunikasjonen er hele veien total.
Hvis man har kjennskap til de tre musikernes egne prosjekter fra før, så vet man nesten hva man får. Vi får fine keybordganger fra Storløkken, som ingen gjør ham etter, behersket og vakre effekter og elektronikk fra Steen, og himmelske trompettoner fra Henriksen.
Hvis jeg noen gang skal lage en horrorfilm, så er jeg overhode ikke tvil om hvor jeg skal gå for å bestille soundtracket. Det er en jobb jeg gladelig overlater til disse tre herrene, for her er det horror nok så det nesten ikke er behov for levende bilder. De bildene får du enkelt hvis du setter deg ned, setter Supersilent «12» på full guffe, lukker øynene, og lar det stå til.
Skrekkblandet fryd, tror jeg vi kan kalle denne musikken. Usigelig vakker, skrekkblandet fryd!
Jan Granlie
Arve Henriksen (tp, v), Ståle Storløkken (keys), Helge Steen (eff, elec)
