Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

SVEN-ÅKE JOHANSSON

«Schlingerland / dynamische Schwingunen»
TROST RECORDS CF022
[GJENUTGIVELSE]

Den svenske trommeslageren, perkusjonisten, accordeonisten, poeten og lydmakeren Sven-Åke Johansson ble født i Mariestad i 1943. På 60-tallet samarbeidet han mye med den tyske freejazzscenen og musikere som Peter Kowald, Peter Brötzmann, Alexander von Schlippenbach, Manfred Schoof og andre innenfor den «nye» improvisasjonsmusikken. Han bosatte seg mer eller mindre fast i Tyskland, og har siden 60-tallet utgitt en rekke plater og gjort mange svært originale og spennende prosjekter og konserter.

Nå er hans soloplate fra 1972, «Schlingerland / dynamische Schwingunen» kommet ut på nytt på det østerriske selskapet Trost Records, og for den som vil oppleve originalt og spennende trommespill, er det bare å investere.

Vi får to lange «strekk», «Nahbild» og «Etwas Entfernt Vom Mikrofon», og jeg kan love at dette ikke er musikk for de sarte sjeler som vil bruke musikk som bakgrunn i hyggelige settinger.

Johansson er en unik musiker som har sin helt egen måte å spille trommer på. Og å utgi en plate kun med trommer er en prøvelse, både for utøveren og publikum. Og om man kan kalle det jazz, vet jeg ikke. Men det spiller heller ingen rolle. Det viktigste er at den musikken som fremføres treffer deg som lytter, og det synes jeg virkelig Johansson gjør med disse to låtene.

Han benytter kun et trommesett denne gangen, og ikke som sist gang jeg hørte ham, hvor han brukte papplater, papir og andre elementer for å skape musikken. Og allerede fra start fascineres man av hva han «bringer til torgs». Det er hele tiden en idé bak det han gjør (i alle fall høres det slik ut). Og om ting innimellom er gjort tilfeldig, så høres det planlagt og forberedt ut.

Musikken vokser og synker i lydnivå gjennom de to låtene, og selv om innledningene på begge låtene utføres i store trekk på basstromme og tamtam, så bygger han opp begge låtene slik at eksplosjonene kommer der Johansson mener det er riktig.

Det er masse energi i trommespillet, og det er nok en kraftanstrengelse å gjøre de to låtene. Og det er spennende trommemusikk han leverer. Og det blir aldri kjedelig, selv om alt kun gjøres på et trommesett.

Jeg vet ikke om Sven-Åke Johansson er pensum på trommelinjene på de forskjellige jazzutdanningene rundt om i Norden. Men et tips vil være for trommestudenter og sjekke ut hva den godeste svensken har holdt på med de siste snart 60 årene.

Jan Granlie

Sven-Åke Johansson (dr)

Skriv et svar