På skive

SVJETLANA BUKVICH

«Extension»
PARMA RECORDINGS NV6276

Så dukket det plutselig opp en helt ny artist hos oss. Svjetlana Bukvich kommer, så vidt vi har klart å finne ut, fra Sarajevo, og ble først oppdaget da hun spilte med Sarajevo Philharmonic Orchestra, da de gjorde Beethovens 1st pianokonsert, da hun var 16 år. Da hun var 21 komponerte hun sin første symfoni, som ble fremført i Sarajevo i 1992.

Hun har spilt og dirigert en rekke symfoniorkestre, samt mindre orkestre, samt at hun har samarbeidet med folk som The Lafayette Chorale, Shattered Glass Orchestra, Martha Mooke, Tony Levin, Mari Kimura, Rob Schwimmer, Cornelius Dufallo, Johnny Reinhard, Kamala Sankaram, Ha-Yang Kim, Susan Aquila, Eddie Venegas, Jessica Meyer, Jacqui Kerrod og Mordy Ferber, for å nevne noen få. Hennes musikk er blitt fremført en rekke steder, så som i The Kennedy Center,  på the Tribeca Film Festival, American Festival of Microtonal Music, Brooklyn Bargemusic, Music With A View Festival, Serial Underground på the Cornelia Street Café, The Kitchen, The Anthology Film Archives, Rose Studio i Lincoln Center, (le) Poisson Rouge, ASCAP’s Thru The Walls Series, the New York Times Center, New Jersey Performing Arts Center (NJPAC), Kaatsbaan International Dance Center, The Cutting Room, Spectrum, the Bohemian Hall, og internasjonalt i Beijing, London, Berlin, Johannesburg, Helsinki, Odessa og København.

Og det er ikke først og fremst som klassisk pianist vi møter henne på platen «Extension». Dette er i utgangspunktet en plate med Bukvich komposisjoner, hvor hun selv trakterer alle mulige elektroniske «dippedutter» i tillegg til piano og vokal, og platen er blitt virkelig en nyskaping for mine ører. Men etter hvert dukker det opp strykere og klassiske musikere som er med på å gjøre platen spennende og, ikke minst, variert. Innspillingen er gjort i New York, og Bukvich har selv produsert herligheten sammen med Mick Gochhanour.

Musikken har ikke så mye med jazz å gjøre. Hun beveger seg mye mer inn i det elektroniske og i miljøer hvor man blant annet finner Philip Glass, selv om Bukvich ikke kan sammenlignes melodisk med Glass sine repetitive musikalske figurer og minimalisme, så er det noe med musikken som ligner. Og det er Bukvichs komposisjoner og elektronikaspill som fascinerer mest.

Musikken blir ofte eksperimentell, men ikke slik som mange andre europeiske musikere gjør den – i alle fall ikke så mange av de vi stifter bekjentskap med. Og når musikken ikke er eksperimentell, er den ofte sår og vakker, nesten som om den kommer fra et helt annet univers. Derfor tror jeg Bukvich ville være den perfekte komponist for filmmusikk, for det er mye i musikken som minner om denne type utrykk. Og det blir aldri pretensiøst og overlesset, som tilfellet ofte er med slik musikk. Bukvich holder det hele nede på et nesten minimaløistisk nivå, som skaper bilder inne i hodene på lytterne.

Vi får 10 deler, eller satser, hvor Bukvich elektronikk spenner fra sekvenser som kunne vært gjort av Glass, via noe som kunne vært nesten samisk eller indiansk, og minner fra sitt hjemland og hjemby Sarajevo, en by som siden vinter-OL i 1984, krigen på Balkan, og gjenoppbyggingen er noe som setter seg godt fast i sjelen på de som opplevde det, enten tett på, eller på avstand.

«Extension» er blitt en spennende og annerledes plate. Ikke fordi Bukvich kommer med helt ny musikk, men fordi hun har laget elektronisk musikk som skaper bilder og som gir oss tanker om et helt annet liv enn det vi lever her oppe i relativt trygge Norden. Og er du i tvil, skal du lytte til den såre og fine «Tattoo», så blir du overbevist. Vakkert!

Jan Granlie

Svjetlana Bukvich (v, zither harp, synth, elec, SFX design, p), Kamala Sankaram (v), Janis Brenner (v), Samille Ganges (v), Jane Manning (v),Susan Aquila (vio), David Rosenblatt (perc), Nikola Radan (altfl), Richard Viard (g), Raphael Saphra (c), Peter Hamilton (v), Jaqueline Kerrod (el.harp), Bojan Gorisek (p), Patrick Derivaz (b), Joseph Brock (b), Wylie Wirth (dr), ETHEL String Quartet – Kip Jones (vio), Corin Lee (vio), Ralph Farris (viola), Dorothy Lawsson (c), Shattered Glass String Orchestra  

Skriv et svar