For en del år siden hendte det at man frekventerte en og annen fransk jazzfestival som gikk under paraplyen til feativalorganisasjonen Afijma. Og en musiker som nesten alltid spilte på disse festivalene var klarinettisten Sylvain Kassap.

Selv om han har vært aktiv musiker i Frankrike i en rekke år, er det ikke så ofte han har gjort seg bemerket lenger nord. Men for den som måtte lure, så er han født den 1. oktober 1956 i Villemomble, og er saksofonist, klarinettist og komponist innenfor den franske jazzen og samtidsmusikken. Med en grad i musikkvitenskap fra 1977, gårhan inn i tradisjonen sammen med musikere som Michel Portal og John Surman. Senere grunnla han, spesielt sammen med Bernard Vitet og Gérard Siracusa, Molto Mobile-gruppen. Han begynte et samarbeid med François Tusques i 1980, og deretter med Günter «Baby» Sommer året etter. Senere har han samarbeidet med musikere som Yves Robert, Michel Godard, Bruno Chevillon, Claude Tchamitchian, Eddy Louiss, Steve Lacy, Joe McPhee, Tony Coe, Okay Temiz, Anthony Ortega og Hélène Labarrière som han har spilt  duo siden tidlig på 90-tallet. Han grunnla, sammen med (blant andre) Henri Texier og Claude Barthélemy, Zhivaro-kollektivet og komponerer musikk til filmer (blant annet Vaudeville et Grand Guignol av Jean Marbœuf) og for dans og teater.I 1993 grunnla han sammen med harpisten Hélène Breschand og fløytisten Franck Masquelier Ensemble Laborintus, hvis navn er en hyllest til komponisten Luciano Berio.Og på 2000-tallet innledet han et samarbeid med den amerikanske trommeslageren Hamid Drake.

På sin nye innspilling samarbeider han med trombonisten Christiane Bopp, pianisten Sophia Domancich, trompeteren og flygelhornisten Aymeric Avice, bassisten Hélène Labarrière og trommeslageren Favien Duscombs. Vi får ni komposisjoner hvorab de fleste er skrevet av Kassap, men hvor «LeSemaine Sanglante» som er en del av avslutningen, er gjort av Jean-Baptiste Clément og Pierre Dupont.

Og det er tydelig at dette er musikk som er arrangert relativt nøye. Musikerne har hatt klart utskrevne «blekker», men hele tiden er det store åpninger for improvisasjoner. Og i denne musikken går det komponerte og det improviserte veldig sammen i en fin helhet, hvor Kassap gir god plass til sine medmusikanter. Og de starter veldig typisk «fransk», i «La Coda du Debut» som kobles sammen med «Spartakus», hvor vi spesielt legger merke til Bopp sitt utmerkede trombonespill, som er relativt heftig og energisk. Og det er først i tredjesporet, den fine «Canterbury», hvor vi virkelig legger merke til Kassaps fine klarinettspill. Dette er en strålende låt som svinger akkurat slik vi ønsker, og hvor hele bandet er helt framme på tuppa, samtidig som det er en overbevisende kontroll og oversikt over hva de gjør.

Fjerdesporet, «Oktiabr» er friere, og hvor vi kjenner igjen mye av det vi hørte fra Kassap på mange av de festivalene vi hørte han for en del år siden. Her får vi et rolig basskomp under relativt frie blåsere, hvor spesielt Kassap og trompeteren Avice markerer seg sterkt. En veldig organisert fri sak, hvor vi får god oversikt over hver av musikerne, og når Kassap legger i vei med sin solo, bygges det hele opp til en ytterst fin og fri improvisasjon, hvor kompet pusher og dytter han framover hele veien, og vi får et fint driv i låten. Dette er platas lengste spor, og klokkes inn på drøyt 10 minutter. Og i løpet av de ti minuttene skjer det svært mye interessant musisering blant musikerne. En studie i kollektiv improvisasjon med god organisering og regi.

«Crinère», er en fri trio for trombone, klarinett, og trompet, og er en vakker og spennende ballade med fint spill fra alle tre, før vi får den nesten «truende» «DMZ», med fin start med Fender Rhodes, piano, trommer, bass og bassklarinett, hvor vi får en seig og bluesy rytme, som henger fint, og hvor musikerne lar intensiteten vokse hele veien, før det hele slippes løs mot slutten. Dette er en låt jeg nesten forbinder med noe Chick Corea kunne gjort med Return to Forever, kanskje mest på grunn av Fender Rhodes-spillet, koblet sammen med noe av det mest «publikumsvennlige» fra Art Ensemble of Chicago. For låten får en funky utvikling som minner om AEC, og er ytterst tøff og  deilig. Og Kassaps klarinettspill er strålende, sammen med Avice trompetspill mot slutten.

«Les Eaux Glacées» er en relativt fri ballade, hvor Kassap og pianiaten Domancich har en behagelig og fin «samtale» i front, før de også her bygger ut låten til å bli så mye mer. Strålende klarinettspill før kompet kommer smygende med et ytterst svingende og drivende innspill som de andre hekter seg på, og vi er et sted i nærheten av Henry Threadgill og hans sekstett fra 90-tallet. Og etter hvert utvikler dette seg til nok en strålende fremføring, og når Fender Rhodesen kommer inn med en ytterst deilig solo, er alt på plass. Strålende og tøffere enn toget!

Så avslutter sekstetten denne utmerkede innspillingen med Clément og Duponts «La Semaine Sanglante» koblet sammen med Kassaps «The Loop is Looped». «La Semaine Sanglante» er en revolusjonssang skrevet i 1871 i Paris hvor Clément kjempet for Paris-kommunen, og som ble sunget til tonene av «Chant des Paysans» av Pierre Dupont.

Den fordømmer massakren på kommunardene av Versaillese (hæren som lystret ordre fra den lovlige regjeringen i landet, ledet av Adolphe Thiers og som satt i Versailles) under Bloody Week, de siste dagene av kommunen. Overgangen til «The Loop is Looped» gjøres ved hjelp av et aggressivt og fint Fender Rhodes-spill sommen med heftige trommer. Og mens revolusjonssangen fremføres omtrent som om den var arrangert av Carla Bley for Liberation Music Orchestra, blir det friere i den andre delen. Her er alle musikerne frampå med utmerket spill, men ikke uten å ha et øye til revolusjonssangen, som jeg føler hele tiden ligger i bakgrunnen, som hos Carla Bley og Liberation Music Orchestra. Og vi får en fantastisk avslutning på en plate som er temmelig annerledes enn det meste jeg husker at jeg hørte Kassap i for mange år siden.

En utfordrende, spennende og ytterst givende innspilling fra toppskiktet i den franske jazzen.

 Jan Granlie

Sylvain Kassap (cl), Christiane Bopp (tb), Sophia Domancich (p, Fender Rhodes), Aymeric Avice (tp, flh), Hélène Labarrière (b), Fabien Duscombs (dr)