Så har det dukket opp flere plater fra Toronto, Canada. Og de fleste av disse er med artister, i alle fall ikke jeg, kjenner til fra før. Det kan på mange måter være spennende, for nesten ingenting er som å høre ny, spennende jazz fra musikere som ennå ikke er blitt store stjerner.
Pianisten og keyboardisten Tania Gills er visstnok et kjent navn for den som har fulgt med på Torontos jazz- og eksperimentelle scener de siste to tiårene. Og kvartetten hennes er hennes hovedprosjekt nå om dagen. Bandet ga ut sin debutplate, «Bolger Station» (Barnyard Records) i 2010 og fikk flere utmerkelser, blant annet en nominasjon for «årets debutalbum» i The Village Voice, og en plass på The Globe and Mails topp 10 plater for året.
Deres nye innspilling, med tittelen «Disappearing Curiosities», blir ikke sluppet før i mars 2022, men salt peanuts* har allerede hatt den surrende i spilleren en god stund. Her får Gill selskap av trompeteren Lina Allemano, bassisten Rob Clutton og trommeslageren Nico Dann – alle svært aktive musikere i den nordlige delen av kontinentet, med avstikkere til New York-scenen. Alle komposisjonene er gjort av Gill, med unntak av «People Gonna Rise Like the Water» hvor komponisten er ukjent.
Jeg må innrømme at jeg hadde visse forventninger til denne innspillingen før jeg puttet den i spilleren. Og det starter relativt fint med «Marsh Music» og Gills piano, som nesten kan høres ut som en kantate før Allemano kommer inn på trompet. Allemo blir regnet som en av de virkelig spennende trompeterne innenfor jazzen i Toronto, og jeg får en følelse av Kenny Wheeler når jeg hører henne. Kantaten går over i mer «svevende» spill, og jeg fascineres av de fine samspillet, som er følsomt og nært, og i en slags kombinasjon av en kantate og friere jazz. En fin start.
«To Montreal» tar oss med på en forrykende reise til Montreal, hvor det virkelig går unna på motorveien. Noen stopp blir det riktignok på grunn av tett trafikk, men gjennomgående flyter det fint. Her er også Allemanos trompetspill dominerende sammen med Gills fine pianospill, og låten er kreativ, litt utfordrende og deilig. Og her får vi en relativt fri improvisasjon som Gill styrer med «begge hendene på rattet».
På «Jaunty Woo» tar Gill også i bruk synthesizer (realistic (Moog) MG-1), noe jeg ofte er svært skeptisk til i slike sammenhenger. Men Gill bruker synthen på en fornuftig måte, og kun som et element sammen med pianoet. Og Allemanos trompetspill er strålende! Og bak er bass-spillet til Clutton swingende og «på» akkurat slik det skal være, og ikke så langt fra det bass-spillet vi gjerne forbinder med Charles Mingus. Og trommespillet til Dann fungerer perfekt i sammenhengen.
Så har Gill skrevet «Tangled Branches» til pianisten Geri Allen (1957-2017), en balladelignende sak, som jeg er sikker på at Geri Allen liker, uansett hvor hun er. Og hyllesten har nesten noe Geri Allensk over seg i måten Gill trakterer pianoet på. Fint!
«Climate Striker» er en litt komplisert «racer» hvor både Gill og Allemano får «strekt» godt ut i en relativt fri låt som swinger godt, før vi får «People Gonna Rise Like the Water», som er en sang Gill har brukt i kampen mot klimakrisen, og hvor teksten er: «People Gonna Rise Like the Water / Gonna Calm this crisis down / I hear the voice of my great granddaughter / Saying keep it in the ground». Dette er en ballade som kanskje hadde gjort seg enda bedre med en dyktig og personlig vokalist, før vi får «Apologhy», nok en ballade, og en ballade som, dessverre, ikke fester seg helt hos meg.
Deretter får vi «Frisbee», som jeg forestilte meg ville bli en hurtig sak, men som legger seg (nesten) inntil Kenny Wheelers ECM-utgivelser, før de avrunder med «Knocked Over», som også er tett på Wheeler, hvor både pianospillet og trompetspillet er fremragende. Og bass-spillet og trommespillet fullender denne fine låten på en god måte.
Tania Gill har med «Disappearing Curiosities» laget en fin, og original plate, som utmerker seg i positiv retning sett i forhold til alle de andre platene vi får tilsendt fra Toronto. Fire drivende, dyktige musikere som samarbeider på en strålende måte, og som har laget en svært god plate.
Jan Granlie
Tania Gill (p, synth), Lina Allemano (tp), Rob Clutton (b), Nico Dann (dr)
