Tidligere anmeldte vi en bunke plater i en japansk serie med gjenutgivelser av plater fra selskapet Fontana, en serie med innspillinger som lenge har vært nærmeste umulige å få fatt i (arrester meg gjerne, Johan Hauknes). Og skal man tro coveret på denne utgivelsen, så er det mer i vente, bla. innspillingen «Touching» med Paul Bley Trio, Cecil Taylors «Complete Live At Café Montmartre» og en med Dollar Brand Trio.
Men her er altså den litt underkjente trompeteren Ted Curson. Født i Philadelphia, som gjorde en rekke innspillinger i eget navn, pluss at han gjorde konserter og plater med bl.a. Andrew Hill. Charles Mingus, New York Contemporary Five, Archie Shepp og Cecil Taylor, for å nevne noen få.
Hvorfor han er litt underkjent er jeg ikke sikker på, men han forlot USA til fordel for Finland, etter å ha spilt på Pori Jazz en rekke år på rad. Og det var svært overraskende at man plutselig ble introdusert for ham for noen år siden på Tampere Jazz Happening, hvor han var til stede som publikumer.
Hans innspilling, «Urge» ble innspilt i Nederland 13. mai, 1966, og i bandet finner vi tenorsaksofonisten Booker Ervin, bassisten Jimmy Woode og trommeslageren Edgar Bateman.
Vi får seks låter, og det hele åpner med Cursons fine «Roy’s Boys», en låt som er helt tidsriktig for første delen av 60-årene. Curson og Ervin har kjemien inne, og det hele låter fint. Kompet, som jeg ikke kjenner fra før, gjør også en strålende innsats.
Deretter tar de det helt ned med «Yoy Don’t Know What Love Is», hvor jeg spesielt kan like Ervins spill, som er kreativt og originalt.
Deretter kommer den «eksotiske «Cinq Quatre» som Curson er ansvarlig for. En relativt fri og spennende sak, hvor alle fire musikerne får strekt ut.
Cursons «Musis Sacrum» er en slags hardbop-låt, som sitter som et skudd, og «The Leopard» er så tidsriktig som det er mulig å få den. Fint kompspill under de to hovedpersonene, hvor jeg synes Curson imponerer stort.
Så runder de av med Cursons «Latino», som er akkurat så mye latino at navnet kan forsvares. Men låta er så mye mer. Her er både Curson og Ervin i stjernehumør, og leverer utsøkt spill over et svært energisk komp.
«Urge» er blitt en fin plate fra en av de mange medmusikantene til Charles Mingus, som egentlig ble litt glemt etter at man ble herset med av den mektige bandlederen. Men «Urge» er et godt testament over en strålende trompeter, som gikk bort den 4. november 2012.
Jan Granlie
Ted Curson (tp), Booker Ervin (ts), Jimmy Woode (b), Edgar Bateman (dr)
