Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

TEEMU KEKKONEN

«Here / There»
EGEN UTGIVELSE

Den finske pianisten Teemu Kekkonen vokste opp med farens platesamling, og brukte mye tid på familiens «stueorgel». Hans tidligste jazzpåvirkning kom fra Bll Evans, Oscar Peterson og finske Iiro Rantala. Som 13-åring oppdaget han musikken til Chick Corea, som var hovedårsaken til at han ville bli musiker. Senere ble han påvirket av pianister som Tigran Hamasyan, Brad Mehldau og Vijay Iyer, trioen The Bad Plus og komponister som Maurice Ravel, Claude Debussy og Joe Hisaishi. Han var i flere år med i Mikko Sarvanne Hip Company og studerte jazz og klassisk musikk i Helsinki og Amsterdam. I løpet av denne tiden spilte han inn album med Hip Company og andre grupper, og han spilte på festivaler som Oslo Jazzfestival, Pori Jazzfestival og Viapori Jazz.

I hans trio finner vi også bassisten Mikael Saastamoinen og trommeslageren Roope Kontonen, og alle komposisjonene, unntatt sjettesporet, «Matkustaja», som er gjort av Knipi, er gjort av Kekkonen. Innspillingen er gjort i Kallio-Kuninkala den 20. og 21. desember 2021.

Og at de før nevnte pianistene har inspirert Kekkonen, er lett å høre i førstesporet «Here/There», hvor Brad Mehldau svever over vannene. I andresporet, «Moksha», synes jeg de blander inspirasjoner fra for eksempel Ravel, sammen med flere av Kekkonens jazzforbilder. Men det er hans musikk, og i dette sporet synes jeg han beveger seg fint inn i det «nordiske», med elementer både av Tord Gustavsen og Esbjörn Svensson.

«Dragonfly Meditation» er en vakker ballade hvor pianospillet er interessant, hvor han får mye ut av det relativt enkle temaet. Og i «Dragonflies in July», skifter de stemning totalt, og vi får en hurtig sak, hvor Kekkonen har skrevet et fint tema, hvor han etter det hurtige åpningen roer det litt ned, før de tre igjen er på «hugget». En fin låt!

«Melancholia» er akkurat det tittelen viser til – en melankolsk låt som nesten kan gå inn i den svenske folkemusikktradisjonen, og det Jan Johansson med venner gjorde med den. Men det er allikevel noe finsk over den. Det er ikke så mange uker siden jeg fløy over det finske landskapet med skog og sjøer, og denne låten ville passet perfekt som soundtrack før vi var over åpent hav en kort stund. Vakkert!

Så får vi Knipis komposisjon «Matkustaja». Knipi, hvis navn egentlig er Zachris Alexander Stierncreutz, er en finsk musiker, komponist og tekstforfatter, som var med å starte bandet Egotrippi, et band hvor han var gitarist. Og «Matkustaja» var Egotrippis mest kjente låt. Denne låten er litt annerledes enn de andre på platen, men Kekkonen og trioen gjør den på sin egen måte, og man må nesten vite at det ikke er Kekkonen som er komponisten for å høre at andre står ansvarlig for den. Den gjøres her på en ytterst fin måte, uten at det går ut over selve utgangspunktet, men at de tre egentlig gjør den bare bedre, i alle fall i mine ører.

Så følger «Endless Joy» som er en fin etterfølger av «Matkautaja», men enda mer energisk i satsingen, særlig i introen. Denne låten heller også over i folkemusikken, og kunne gjerne vært laget til barn. En lystig og fin komposisjon som de tre gjør til en deilig, musikalsk opplevelse.

Så avslutter de med «Smile», ikke Charlie Chaplins komposisjon, men Kekkonens egen, selv om jeg tror Kekkonen har hatt Chalin i balhodet når han komponerte den. Dette er en fin avslutningsballade, som går rett inn i den nyere, nordiske pianotradisjonen, og som er vanskelig å få ut av hodet etter noen gangers gjennomspilling.

Teemu Kekkonen er en dyktig pianist som jeg tror trives best i det melankolske, omtrent der hvor Bill Evans satte fra seg forsporene sine. Men han er åvirket av flere lyriske pianister i både hvordan han komponerer og spiller. Og med denne trioen har Norden fåt nok en svært hørverdig pianotrio å lytte til. Det er ingen grunn til å søke seg vestover, hvis man er ute etter lyrisk og vakker pianotriomusikk lenger. Det begynner å komme en rekke svært dyktige trioer i Norden, og Teemu Kekkonen Trio er absolutt en av de man skal sjekke ut. Og som ekstrabonus synes jeg lyden på innspillingen er fremragende!

Jan Granlie

Teemu Kekkonen (p), Mikael Saastamoinen (b), Roope Kantonen (dr)

Skriv et svar