Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

THE SINATRA SONGBOOK

«Let there be love»
MJB RECORDS MJB13

Det er noen ganger du setter på ei plate og får lyst til å lete fram smokingen fra innerst i det innerste klesskapet, pusse danseskoene til de skinner om kapp med sola, stryke skjorta og stille i full mundur med tversoversløyfe og det hele, til å sitte rett i ryggen og lese røyksignalene over askebegeret, alt mens salongens kvinnelige innslag speiler seg i det glitrende skinnet av smykkestener som kaster lyset fra scenen videre. Plata «Let there be love» med The Sinatra Songbook er ei slik plate.

Nå har vel dette bildet aldri eksistert utenfor en påkostet Hollywood-film, men du kan banne på at i denne filmen kommer i alle fall Frank Sinatra, om ikke hele ‘the Rat Pack’, ut på scenen og drar noen vitser, mens han presenterer standarder som «The Lady is a tramp», «In the wee small hours», «Have you met miss Jones», «My funny valentine» eller noen av de tusen andre låtene som mange av oss hører i det indre øre bare navnet til Frank Sinatra nevnes.

Gjengen bak The Sinatra Songbook, hører nok også mange av disse. Det hele startet for tjue år siden med en utfordring fra trommeslager Torstein Ellingsen til hobbysanger Ingar Kristiansen, «… jeg hører du liker å synge jazz. Jeg setter sammen et band med byens beste musikere og booker en gig på Herr Nilsen med deg i front. Er du med?».

Etter tjue år, et utall konserter, flere julekonserter i kulturhuset på Kristiansens hjemsted Kolbotn, ikke langt sør for Oslo og to tidligere plater, har de nå sluppet sin tredje plate «Let there be love» for å feire jubileet for dette, et bandprosjekt som jeg opplever er like mye et kjærlighetsprosjekt som noe annet for de involverte musikerne. Gjennom årene har besetningen endret seg noe, men de to som initierte det har begge vært med hele tiden.

Med dagens besetning framfører bandet en sterk rekke med sanger, der noen forbindes med Sinatra, noen ikke, og en – «Promised lands» – er ført i pennen av Ingar Kristiansen og Per Husby (se nedenfor). De svært iørefallende arrangementene er stilsikkert – og stiltro – gjort av Per Husby, Håvard Fossum og Eckhard Baur. I tillegg til disse fire er Ellingsen med på trommer og Stig Hvalryg på bass.

Det er blitt ei vakker plate, med låter som alle de ovenfor nevnte, og «How deep is the ocean», «Someone to watch over me», samt flere andre, før det avrundes med «Angel eyes». Kristiansen har en frasering og toneplassering som til tider er svært Sinatra-tro, men uten å bli en kopi. Diksjonen er, som med Sinatra selv, upåklagelig. Hver av låtene har fine solistprestasjoner av de deltakende musikerne i kvintetten bak Kristiansen.

I det hele tatt er det blitt ei jubileumsplate som kan varme en kald kveld i november, og som kan kaste et glitrende, reflektert scenelys som er i stand til å kjempe mot høstmørket ute. With a tip o’ my hat oversender jeg våre gratulasjoner til bandet for disse første tjue år, og for den nye plata. Jeg tar ikke av meg smokingen med det første.

Johan Hauknes

Ingar Kristiansen (vok), Eckhard Baur (tp), Håvard Fossum (ts), Per Husby (p), Stig Hvalryg (b), Torstein Ellingsen (tr)

Skriv et svar