Med sin svært omfattende CV, er Tim Berne en av de fremste musikerne innenfor den amerikanske jazzen. Den stigende stjernen Gregg Belisle-Chi, er en kjenner av Bernes musikk, som i fjor ga ut albumet «Koi», med sine egne tolkninger av Tim Bernes komposisjoner på akustisk sologitar. Han blir regnet som en av de virkelig store når det er snakk om moderne akustisk gitar, og er en musiker vi kommer til å høre mye fra i tiden som kommer.
Med «Mars» kommer de to med sitt første duoalbum. Alle låtene er skrevet av Berne og viser et intenst samspill som er lekent, poetisk og lydmessig imponerende. David Torn, som er ansvarlig for lyden, skriver i linernotene: «Space Music? Nei, nei: Earth Music? Vel, ja. Folkemusikk? Vel … jeg vet ikke, det kan være det, men låtene på «Mars» er skrevet av Tim og gjort aktuelle av han og Gregg».
Vi får 12 låter, og hele veien får vi det umiskjennelige kjent for, i komposisjoner hvor jeg får en følelse av å ha hørt de fleste i andre sammenhenger tidligere, men som her kommer i helt nye versjoner. Og hele veien er det Bernes litt skarpe tone i altsaksofonen som fører an. I og med at han er komponisten, er det kanskje også naturlig at det er hans som leder oss gjennom de 12 sporene, og samspillet med Belisle-Chi er hele veien tett og fin, selv om gitaristen kanskje litt for ofte fremstår som kompmusiker.
Belisle-Chi er en asiatisk/amerikansk gitarist som var ukjent for meg før jeg puttet denne platen i spilleren første gang. Han er bosatt i Brooklyn, og har det siste tiåret vært opptatt med å etablere seg som en viktig og særegen ny stemme i den moderne gitarverdenen, og han har dukket opp som en av de mest kreative dyktige musikerne på den yrende Brooklyn-scenen. New York Times har beskrevet han som «en subtil stunner, som trekker arbeidet fra mellomrommene mellom det åndelige og det analytiske, det eteriske og det taktile, og inviterer lyttere til et sted for pause og refleksjon. Han har tidligere spilt med Bill Frisell, Reid Anderson, Steve Swallow, Cuong Vu, Eyvind Kang, Ben Goldberg, Wayne Horvitz og mange flere innen jazz, improvisert musikk, rock og kammermusikk. Han leder også sine egne prosjekter, som det er mange av: Good Intentions, sammen med saksofonisten Sam Decker, som gjør originale sanger inspirert av pop/rock og singer/songwriter-musikk, et band som beskriver som «et kjærlighetsbrev til melodiene». Og Ensō, en trio bestående av gitar, elektrisk bass og trommer som spiller komposisjoner med fokus på tolv-toneskalaen.
Men det er først nå, når Tim Berne har invitert han inn i denne duokonstellasjonen, at han vrkelig kan bli oppdaget også utenfor bydelen Brooklyn. Og det var sannelig på tide. For han er en glimrende gitarist som fungerer perfekt sammen med Berne i hans komposisjoner.
Og Berne, som den senere tiden blant annet har arbeidet med hyllestmusikk til blant andre Ornette Coleman i kvartetten Broken Shadows, fremstår (nesten) hver gang man hører han som en sterk kreativ stemme i den typiske Brooklyn-jazzen.
Og sammen har de to laget et flott album. Med Bernes sterke og klare altsaksofonstemme, som jeg tenker er en fin forlengelse og nyskaping av de mer «streite» altsaksofonistene fra 60-tallet, men tatt med inn i hans helfine musikalske verden, kombinert med ytterst «strøkent» gitarspill fra Belisle-Chi. Og samtidig får vi en god mulighet til å gå lenger inn i Bernes komposisjoner, som her serveres nakne og fine.
Jan Granlie
Tim Berne (as), Gregg Belisle-Chi (g)
