Gitaristen Tim Brady ble født i Montréal 11. juli 1956. Han begynte å spille gitar da han var 11 år og var stort sett selvlært til han var 19 år, med unntak av 18 måneder med grunnleggende gitartimer for nybegynnere, hvor han lærte å spille akustisk folkemusikk. Gjennom hele karrieren har han oppholdt seg i grenselandet mellom jazz og mer klassisk, eksperimentell musikk, og når man hører hans musikk, får, i alle fall jeg, assosiasjoner til en komponist som Philip Glass.
Hans «Actions Speak Louder» er tre verk, eller «acts», fordelt over tre CDer. Det første er kalt «ACT 1: Solos and a Quartet», «ACT 2: v-Orchestra» og «Voices». Disse er igjen delt inn i forskjellige sekvenser. Den første er kalt «Simple Loops in Complex Times», og er delt inn i 10 deler, hvor han spiller elektrisk gitar og elektronikk, og han har med gitaristene Jonathan Barriault, Simon Duchesne og Françis Brunet-Turcotte.
Dette er blitt et verk preget av Bradys lange og litt droneaktige gitarspill som tar oss med ut på en musikalsk reise hvor man kan fornemme flere jazzgitarister fra de senere årene, særlig gitarister som har fått plass i stallen til ECM. Vi får høre fire nye verk for sologitar og elektronikk, og en kvartett. Musikken bygger enkle, gjennomsiktige teksturer, ved hjelp av digitale og analoge gitareffektpedaler og looper for å orkestrere musikken. Ideen har vært å fokusere på samspillet mellom gitartonene og klangfargene, mer enn på de mer «gitaristiske», instrumentale, teknikkene og «licks», som det står i coverteksten. Det endelige resultatet ble spilt inn i april 2020 ved hjelp av avstandsopptak og virtuell ytelse, noe man måtte ty til og som var nødvendig i COVID-nedsteningen.
Den andre platen «ACT 2: v-Orchestra», nærmer seg enda mer det klassiske landskapet. Her opererer han med et virtuelt orkester via NotePerformer 3.2, som er noe han kaller «artificial intelligence instruments», som er drevet av Sibelius 8 Ultimate og mikset i Digital Performer. I tillegg improviserer han over det hele på gitar sammen med fiolinisten Helmut Lipsky og Shawn Mativetsky på tabla og annen perkusjon.
Her er musikken delt inn i fire deler spilt inn uten pause mellom delene. Og jeg får litt følelsen av å høre en mer enn habil jazzgitarist sammen med et strykeorkester, selv om strykerne, utenom Lipsky, er vanskelig å skille helt fra hverandre, siden dette er elektronisk basert. Denne delen er også innspilt over distanse på grunn av pandemien.
Dette er blitt en ettertenksom komposisjon, hvor man legger merke til gitarspillet som hovedelementet, men også Lipskys utmerkede fiolinspill i de fire forskjellige sekvensene. Det varierer hele tiden i temperatur og lynne, med sistesatsen, «Mvt. 4» som den mest energiske.
Tredjeplaten, har fått tittelen «ACT 3: Voices», hvor vi møter Brady som komponist og gitarist for to større sekvenser, hvor vi i første delen, som er delt inn i seks sekvenser, kanskje er den som går tettest på den musikken vi kjenner fra Philip Glass og hans kompanioner. Her hører vi sopranen Nathalie Poulin, saksofonisten André Leroux, cellisten Gordon Cleland, pianisten Louise-Andrée Baril og perkusjonisten Marie-Josée Simard. Det første verket er kalt «Revolutionary Songs», og verket er skrevet i 1993, med tekster av forskjellige poeter, og det starter med russiske Alexander Blok, før de fortsetter med Antonio Jacinto fra Angola, Camilie Desmoulins fra Frankrike, og de to nicaraguanerne Regino Pedro og Ernesta Cardenal. Musikken står Brady for, og, som sagt tidligere, er dette helt i Glass sin ånd.
He dreier det seg hele veien om en sårt titrengt politisk endring og revolusjon. Og med Poulins nydelige sopran i front, blir dette en vakker del av det enormt store verket dette er.
I den siste delen, som er kalt «As It Happened», får vi høre Brady igjen på elektrisk gitar, pluss Carol Bauman og Richard Moore på perkusjon, sopransangerne Kim Enns-Hildebrand og Daria Salemka, mezzosopranen Anne-Marie Donovan, tenoren John Tute og barytonsangeren Michael Donovan. Denne delen kombinerer en liveinnspilling fra 2000 med en fler-kanals studioproduksjon for å skape en blandet og nesten overjordisk musikalsk opplevelse. Stykket er et sonisk portrett av de hemmelige CIA-finansierte hjernevaskeksperimentene fra den kalde krigen, som fant sted ved Allen Institute i Montreal på 60-tallet. Programmet brukte sjokkterapi og massive medisininjeksjoner for å ødelegge folks minner og deres liv. Et av de ufrivillige deltagerne på disse eksperimentene, Linda MacDonald, forteller sin historie, og hennes til slutt lange kamp for rettferdighet mot den kanadiske regjeringen. Teksten, og stemmen hennes, er hentet fra et radiointervju fra 1999 og CBC-showet «As It Happens». Dette er en del av den amerikansk/canadiske historien som ikke er så kjent her i Europa, som det sannelig var på tide at kommer fram. Og Brady har gjort en heltemodig innsats i å bringe dette «til torgs», selv Såpass mange år etter.
Og sammen med de to andre delene i dette storslagne verket, er det en avslutning som gjør at vi blir sittende med en litt emmen følelse i munnen. Og de to verkene på denne siste platen er nesten verdt hele prosjektet alene. Det er to utsøkte stykker musikk skrevet i en slags klassisk, meditativ og minimalistisk stil, hvor særlig de siste delene med de fem vokalistene er med på å gjøre dette til en stor opplevelse. I disse to delene skal man være ytterst positivt innspilt for å kalle det noe i nærheten av jazz. Men jeg tror de fleste som er opptatt av jazzmusikk, også vil ha glede av å høre denne musikken.
Og de tre platene henger svært godt sammen. Det er en reise i vår nyere historie som fascinerer, og det som virker positivt og fremtidsrettet på de to første platene, får seg et skikkelig «skudd for baugen» i de siste to mektige delene.
Jeg mener Tim Brady med «Actions Speak Louder» har laget et viktig verk, og et verk som er strålende skrevet og fremført, selv om mesteparten er gjort midt i en koronatid. Musikken er viktig, og den er spennende, og befinner seg, hovedsakelig, ett stykke unna det vi er vant til å lytte til innenfor jazzavdelingen.
Jan Granlie
Tim Brady (g, elec, NotePerformer 3 prog), Jonathan Barriault (g), Simon Duchesne (g), Françis Brunet-Turcotte (g), Helmut Lipsky (vio), Shawn Mativetsky (tabla, perc), Nathalie Poulin (soprano), André Leroux (s), Gordon Cleland (c), Louise-Andrée Baril (p), Marie-José Simard (perc), Carol Bauman (perc), Richard Moore (perc), Kim Enns-Hildebrand (soprano), Daria Salemka (soprano), Anne-Marie Donovan (mezzo soprano, spoken v), John Tute (tenor), Michael Donovan (baritone)
