Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

TIMOTHÉE QUOST

«Flatten The Curve»
CARTON RRECORDS, XX22

Den unge franske trompeteren Timothée Quost er en kreativ utøver. Han har tidligere spilt med den britiske bassisten Barry Guy og den amerikanske trommeslageren Michael Zerang. Men han har også vært å høre med danske Lotte Anker og svenske Mika Persdotter, alt under et opphold i København for en tid siden. Vi har tidligere anmeldt hans album «Before Zero Crossing», som kom på det danske selskapet Gotta Let It Out i samarbeid med Les bruites de la tete fra 2021, hvor han spiller med nettopp Anker og Persdotter.

På sitt nye album samarbeider han med en lang rekke musikere, under ledelse av dirigenten Léo Margue. Og allerede fra start oppdager vi en original type improvisert musikk, hvor både instrumenter, samtaler og fri improvisasjon er det essensielle, og hvor Juliette Adams klarinett og bassklarinett er viktige elementer.

Og herfra og ut føler jeg vi har med et helhetlig verk å gjøre. Et verk som befinner seg et godt stykke inne i improdelen av jazzen. Mestparten av musikken er relativt fritt improvisert, men hele veien er det er streng styring på hva de enkelte musikerne kan foreta seg.

Jeg føler, på mange måter, som at dette verket har en nær tilknytning til mye av den musikken musikere som for eksempel Jacob Anderskov har laget og som vi har hatt gløeden av å høre her i København. Det er kompleks musikk, hvor jeg har en mistanke om at notene er utskrevet som grafiske elementer, litt i slektskap med måten Anthony Braxton utformer sin musikk.

Vi får kirkeklokker, samtaler eller enetaler, neddempede klarinetter og fløyter, og det er i første rekke som komponist Quost bemerker seg. Hans trompetspill er mer en del av lydbildet, enn at han fremstår som en slags Freddie Hubbard eller Lester Bowie, hvor trompeten er det førende instrumentet.

Han har delt komponistrollen med Pierre Juliard, som også medvirket som komponist på Quosts forrige innspilling med Anker og Persdotter, og som står som ansvarlig for fem av de 11 komposisjonene eller «strekkene». Men om det er Quost eller Juliard som står ansvarlig spiller ingen rolle, for her er alt sammensveiset og integrert i hverandere, noe som betyr at den enkelte musiker har lagt mye av sin egen «sjel» i det som fremføres.

Dette er musikk som skal høres live. Det blir en helt annen opplevelse å få dette servert på en CD, for det er utvilsomt de små detaljene, kommunikasjonen mellom musikerne og det interaktive i spillet som er mest fascinerende. Innimellom kan denne musikken bli vel introvert å lytte til, som lytter skal man ha god tid, sette seg rolig tilbake og lytte til de 11 «strekkene» flere ganger, gjerne på høy lydstyrke, slik at man får med seg alle de små detaljene i det som fremføres.

En spennende innspilling, som krever en hel del av lytteren. Men i disse tider har vi all mulig tid, og bør teste ut denne miksturen av fritt improvisert musikk.

Jan Granlie  

Juliette Adam (cl, bcl), Timothée Quost (ampl.tp, tp), Xaviere Fertin (cl), Loic Vergnaux (bcl), Pauline Schneider (p), Gaspard Beck (micro-contact, vib), Pierre Juillard (soundscape, elec), Antoine Brun (vio), Pierre Vinay (vio), Ruben Tennenbaum (vio), Léa Godreau (viola), Anais Pin (c), Noémi Boutin (c), Ariane Bacquet (obo), Quentin Coppalle (fl), Gabriel Boyault (ss), Jean Wagner (frh), Victor Hubert (g), Baptiste Thiébault (dr, perc), Fanny Méteier (tuba), Léo Margue (cond)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.