Alle som har en viss sans for jazz har et nært forhold til altsaksofonisten Charlie Parker. Det gjelder også for el.bassisten Timuçin Şahin’s, som på sin plate Funk Poems For ‘Bird’ tolker Parker på sin måte sammen med pianisten Cory Smythe, bassisten Reggie Washington og trommeslageren Sean Rickman.
Timuçin Şahin er en slags bassens Lucky Luke, hvor han med sin 7-strengs bass trekker raskere enn sin egen skygge. Og på denne hyllesten spiller han 7-strengs fretless bass, 6-strengs frettled bass og barytongitar. Og hele veien er han et slags uromoment blant de andre musikerne, hvor han gjør alt hva han kan for å høres og å være det viktigste instrumentet. Og de starter med «Hommage to Bird», hvor det rytmiske settes av trommeslageren, mens de andre improviserer relativt fritt over en eller annen idé. Jeg har stor sans for frijazz, når den gjøres skikkelig. Men her synes jeg det blir litt for mye kaos og lite å henge tankene på, selv om Şahin har den fulle styrinmgen både med el.basser og gitar. De andre musikerne forsvinner litt i bakgrunnen, og det blir et slags ego-kjør fra bassisten. Deretter får vi «Bird Watchers», hvor man i coverteksten anbefaler lytteren å ha Parkers «Ornithology» i bakhodet når man lytter. Jeg forsøker, men klarer ikke å høre nevneverdige sammenhenger, selv om kompet gjør så godt de kan med å nå gjennom bass- og gitarspillet.
Og slik fortsetter det med «Flow’s Vibe». I coveret definerer Şahin «flow» til å være «the common denominator between Parker’s music and this music». Og selv om dette er en låt som holder seg i skinnet, og nesten kan betraktes som en slags jazzrock-ballade, så finner jeg hverken hode eller hale i det som fremføres. Dessverre.
Så får vi «Confirmation on 26-2», hvor man i coverteksten sier at dette er der hvor bandet har en direkte adresse til Parker og hans komposisjon «Confirmation» fra 1945, samtidig som det også strekkes linjer til John Coltranes «26-2» fra 1960. Joda, dette kan oppfattes som en hyllest til både Parker og Coltrane, barytongitar-spillet er det som dominerer over el.bass og trommer, men jeg klarer faktisk ikke helt å finne ut hvor musikerne vil med dette. Det er tydelig at Şahin liker å fremheve seg selv i spillet, og det er ingen tvil om at han kan sine basser og sin gitar, men jeg hadde satt pris på mer fordeling av arbeidet i låtene. Han ahr jo dyktige musikere med seg, så hvorfor ikke bruke dem. Og om bassist nummer to, Reggie Washington har hatt noen glede av å slåss med kapellmesteren gjennom de åtte låtene, vites ikke, men den kampen må ha vært hard.
«After Bird»er en funky og relativt fri låt med noen bebopfraser, som ikke rører meg mer enn at bebopen tolkes fritt og funky, uten at jeg hverken jubler eller får foten i gang, før vi får «11 to 15 Hours a Day…», med masse bassbulder over og under og ved siden av de andre musikerne som legger et litt rolig bakteppe for Şahins ego-trip, men som ikke rører en kalori hos undertegnede, før vi får «The Sixth Sense of the Platypus», som beskrives som platas mest funky låt, hvor jeg også synes kvartetten går seg litt vill i å tekkes bass og barytongitar. Jeg får rett og slett ikke tak i hvor de vil med låten, og om dette er måten å hylle salige Parker på aner jeg ikke. Men jeg må si jeg har hørt mange hyllester til mesteren som gikk bort altfor tidlig, som har vært adskillig mer spennende enn dette.
Så håper jeg vi får et løft i sistesporet «Confirmation on 1», hvor vi faktisk får temaet til Parker i starten fra barytongitaren, og jeg gleder meg over det, enn så lenge. Og det varer kun i underkant av to minutter. Men er utvilsomt et høydepunkt på denne innspillingen, som jeg synes blir i overkant selvsentrert på hovedpersonen og hans spill, til at jeg helt tror på det som fremføres.
Ikke siden storhetsdagene til John McLaughlin og Mahavishnu Orchestra og Led Zeppelin, har jeg sett disse doble gitarene eller bassene bli brukt. Men her spiller faktisk Şahin på en dobbell el.bass, den øverste med 7-strenger og den nederste med 6. Og å hylle Charlie «Bird» Parker på denne måten er fullt lovlig, men er det noe jeg vil anbefale «Birds» blodfans? Neppe! Men for venner av el.bass spilt fort og heftig, så er kanskje dette en innertier.
Jan Granlie
Timuçin Şahin (7-strings fretless b, 6-strings fretted b, barytone-g), Cory Smythe (p), Reggie Washington (b), Sean Rickman (dr)
