Den danske kvartetten TINGO, er noe så sjeldent som en kvartett som kombinerer folkemusikk med jazz. Det er ikke så sjeldent i Norge og Sverige, her får vi eksempler på dette hele tiden, men i Danmark er det ikke så mange som går denne veien. Kvartetten har de fleste av sine røtter i folkemusikken, ikke nødvendigvis den danske, som ikke på langt nær er like utbredt der som i de andre, nordiske landene, samtidig som de lager sine egne komposisjoner, og fremfører det hele med trompeteren Tim Ewé, som jeg anser som hovedpersonen bak dette prosjektet, tenorsaksofonisten Cecilie Strange, som er en av Danmarks mest spennende saksofonister innenfor den mer tradisjonelle jazzen, bassisten Benjamin Gower-Poole og trommeslageren Per Rask Ringsted.
Og de starter med den tradisjonelle, svenske, låten «Gladlåten», og vi tas umiddelbart ett stykke vekk fra den danske landsbygda og over til Sverige, hvor man lenge har kombinert folkemusikken med jazzen på ytterst vellykket vis. Her oppdager vi raskt det fine trompetspillet til Ewé, som fungerer perfekt sammen med Stranges litt lyse tenorsaksofon. Trommer og bass overtar for en periode, og de to blåserne legger et fint riff i bakgrunnen. Deretter får vi «Brudestykker», som er noe så sjeldent som en tradisjonell låt fra Fæno, øya som kanskje er selveste folkemusikksentret i Danmark, hvor de arrangerer en flott og litt alternativ folkemusikkfestival. En fin og tilbakelent folkemusikksak som får nydelig behandling av kvartetten, før vi får Gower-Pooles «Bjergpas», som godt kan gå rett inn i den danske folkemusikkboken. Her har den gode bassisten laget en folkemusikalsk sak som passer perfekt i denne sammenhengen med flott trompet- og saksofonspill i front.
«Vindmølle» er etter Rasmus Storms notebok, og arrangert av Ewé, som flere av de «lånte» låtene. Denne kunne like godt vært skrevet av Georg Riedel, for det er mye her som minner om ting han skrev for flere av Astrid Lindgrens sine filmer. Deretter følger Ewés «Over Sø og Land», kanskje den mest tilbakelente låten på platen, som nesten kunne gått inn på settlista til Chet Baker og Stan Getz, før vi får Gower Pooles «Vandring», som skiller seg litt ut på grunn av det fine drivet i låta, og med nydelig samspill mellom trompet og tenorsaksofon over drivende og litt løst trommespill.
Så får vi den tradisjonelle, svenske «Årepolska» med fint tenorsaksofonspill av Strange i starten, før Ewé kommer inn og legger seg fint på plass sammen med Strange. Bass-spillet til Gower-Poole er førende i bakgrunnen, og at man har lagt bassen godt framme i lydbildet, er med på å gjøre denne låten til en deilig sak, før de avslutter med Stranges komposisjon «Solskotten», og man kunne tro av den dyktige damen har sterke aner i den svenske folkemusikken. For dette er en optimistisk og svingende versjon av noe som kunne kommer fra Värmland eller innover der. Og med Stranges og Gower-Pooles fine solier tar de bandet lenger inn i det spennende kryss-feltet mellom jazz og folkemusikk.
TINGO er et band som bør være med på å få danske jazzmusikere til å grave i den danske folkemusikkskatten (som sikkert finnes der nede), og kombinere denne musikken med den danske jazzen. Det kan det komme mye godt ut av, som jeg synes TINGO gjør på denne innspillingen.
Jan Granlie
Tim Ewé (tp, cor), Cecilie Strange (ts), Benjamin Gower-Poole (b), Per Rask Ringsted (dr)
