Tonbruket er tidligere e.s.t.-bassist Dan Berglunds bandprosjekt som han startet en stund etter Esbjörn Svenssons tragiske bortgang.

«Forevergreens» er deres fjerde utgivelse på ACT, og bandet består av Johan Liundström (gitar, pedal steel og keyboards), Martin Hederos (piano, synth, fiolin) og Andreas Werlin (trommer) og Dan Berglund på bass.

Det starter med vokalisten Ane Bruns spanske stemme som intro, før «Mano Sinistra» legger en litt tung rytme, og vi er godt inne i det typiske Tonbruket-språket. Musikken er relativt enkel, og mye dreier seg rundt synth og trommer.

Det fortsetter med «Sinkadus» som er helt annerledes. Her får vi akustisk gitar under en synth med trekkspill-lyd, og noe som nesten kan være soundtracket til en film fra den svenske skjærgården, men i det Werlins trommer kommer inn, som hele tiden ligger langt framme i lydbildet, vokser låta, og blir en morsom sak som er original og litt «spansk» i tilnærmelsene. Her får vi også en fin bass-solo av Berglund.

«Tarantella» bringer oss nesten over i progrocken, hvor flere av bandmedlemmene føler seg hjemme, men som jeg personlig blir litt upassende etter den forrige låta. Den går over i en bluesbag som kunne vært gjort av ethvert klubb-band verden over. Men de gjør det hele på en interessant måte, som fungerer.

«Music For The Sun King» er en svevende sak med piano i front og med bass-spillet i fokus. Her beveger man seg inn i americana-landskapet med pedal steel-gitar som Lindström gjør fremragende, og låta forteller en historie som foregår langt fra hjemlandet.

«The Missing» er mer tilbake til gamle Tonbruket, med en fin og litt enkel melodi, som det spinnes rundt, mens «Frösön» er en akkurat passe baktung vals, som er en av de mer sjarmerende låtene på plata, med fint pianospill fra Hederos, og tungt og sfint bass-spill fra Berglund.

«Linton» er rock’n roll, slik bare dyktige musikere gjør det. Det er mye Fire! Orchestra! over denne låta, selv om det ikke blir like mye trøkk som i det utsøkte storbandet.

«First Flight Of A Newbird» er en litt tung ballade, og sammen med «Sinkadus», kanskje platas fineste spor, før «Passage Europa» vekker oss opp fra den gode følelsen med mer progaktig rock.

Så rundes det hele av med «Polka Oblivion», som tar oss med inn i en røykfylt dansesalong. Det er siste dans, fiolinisten er sliten etter en lang kveld, og det er bare ett par på gulvet som danser sakte i det orange lyset. Låten er som tatt ut av en fransk film noir, og er en perfekt avslutningslåt på denne rundreisen i Tonbrukets musikalske univers.

«Forevergreens» er, på tross av mange gjenkjennelige partier, blitt en annerledes plate fra Tonbruket. De har laget en ytterst variert plate, som burde være det perfekte soundtrack for nesten hvert eneste program på Sveriges Radio, og innimellom synes jeg det låter riktig så fint. Men av og til mister jeg litt interessen, men det har kanskje noe med at det spriker litt for mye i stilartene.

Jan Granlie

Dan Berglund (b), Johan Lindström (g, pedal steel, keys), Martin Hederos (p, synth, vio), Andreas Werlin (dr), Ane Brun (v), Per Texas Johansson (bcl), Anna Högberg (bs), Martin Holm (ts)