Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

TONE ÅSE & STEN SANDELL

«Voices in Between Voices»
SONIC TRANSMISSIONS, STRCD09

Mens jeg lytter til platen «Voices in Between Voices» lurer jeg på hvorfor i all verden det har gått så mange år før den utmerkede vokalkunstneren Tone Åse og den eminente pianisten Sten Sandell skulle få tid og anledning til å møtes for plateutgivelse. For det er ingen tvil om at de er to av Nordens sterkeste stemmer på hvert sitt instrument innenfor den eksperimentelle, frittgående jazzen. Åse med bakgrunn fra en rekke ensembler og band i Norge som Bol, Kvitretten og Trondheim Voices og Sandell med bakgrunn fra en rekke soloprosjekter pluss band som Fire! Orchestra!, Gush, Pan-Scan Ensemble, Townhouse Orchestra og mye annet spennende.

På deres etterlengtede album får vi 11 sekvenser i det eksperimentelle landskapet mellom jazz, impro, samtidsmusikk og resitasjon. Og de gjør det hele veien med overlegen finesse og kvalitet, så man blir bare sittende og gape over det som strømmer ut av høgtalerne.

Sandell er en helt særegen pianist hvor det pianistiske ikke er hoveddelen, men at han mestrer oppgaven med å kommunisere med Åse, både med pianoet og vokalen, hvor Åse med sin ytterst fleksible stemme kan synge, snakke og kommentere og legge til alt etter eget ønske. Og sammen blir dette nydelig musikk som fasinerer kraftig. Åse synger ikke som andre jazzvokalister, men bidrar med noe som ligner mest på opera, frustert stemme, oppstykket vokal og noe som nærmest kan kalles samtaler med Sandell, samtidig som hun trakterer elektronikk, også på stemmen, omtrent slik vi kjenner danske Randi Pontoppidan gjør det.

I coveret skriver Sandell følgende: «Deformasjonslängden i det plastiska språket, i matrialiteten när språket deformeras, blir reversibelt. Blir känslor». Og det er kjänslor, eller følelser, som gjør noe med oss i denne musikken. For hva er musikk uten følelser? Og i dette tilfellet synes jeg vi får det i rikelige mengder hele veien. Det er forholdet mellom vokalist og pianist som gjenspeiles i det vi får høre og som gjør noe med oss som lyttere, og setter man seg ned, skrur volumknappen opp på 11, lener seg tilbake og lukker øynene, så vil denne platen skape bilder og historier i hodet som jeg tror vil gjøre godt for de fleste av oss. Det hjalp i alle fall godt på meg, for jeg fikk en ro i hele kroppen som var så langt fra politiske diskusjoner, krig, strømpriser og andre ting vi helst ikke vil tenke altfor mye på, og som gjorde godt. En annerledes og, ikke minst, spennende reise inn i Tone Åse og Sten Sandells fantastiske, musikalske verden.

Jan Granlie

Tone Åse (v, elec), Sten Sandell (p, v)

Skriv et svar