
I 2018 satte vokalisten og lÄtskriveren Trinelise VÊring og saksofonisten Fredrik Lundin sammen et ensemble av musikere fra svÊrt forskjellige deler av den skandinaviske musikkscenen, for det de sÄ for seg Ä vÊre et spesielt prosjekt for kun en spesiell anledning. Tre Är og en covid-pandemi senere leder de et 10-personers band med et fint album pÄ plass. Med den originale instrumentsammensetning med fire vokalister, fiolin, gurdy-gurdy (nyckelharpe), sekkepipe, zitter, saksofoner, flÞyter, to trommeslagere og kontrabass, kommer Tone of Voice Orchestra med en plate med et sÊreget lydbilde.
For en del Ă„r siden gjorde Fredrik Lundin en hyllestplate til bluesmusikeren Leadbelly, som virkelig gjorde han til en original og spennende musiker, litt utenom den sedvanlige jazzen. Og sammen med sin bedre halvdel, Trinelise VĂŠring, har de virkelig brukt isolasjonen og Covid-19-perioden godt. For det er blitt en spesiell plate som, jeg regner med vil bli spilt mye, i alle fall i Danmark, i tiden fremover.
Tone of Voice Orchestra bryr seg ikke sÄ mye om sjangerbestemmelsene, og hva som er akseptabelty innenfor jazzen. For her fÄr vi musikk med klare skandinaviske rÞtter, jazz og pop, som blandes med global folklore, americana og nordafrikanske elementer samt musikk som kan sammenlignes bÄde med indie og alternativ folkemusikk.
Vi fĂ„r inspirasjoner fra Ăst-Europa, sammen med afrikansk inspirasjon og sekvenser som er typisk danske â alt i samme lĂ„t. HĂžr bare pĂ„ Ă„pningssporet, «He Loves Her For It», hvor dette er ytterst merkbart, hvor det starter med nycelharpe fĂžr et flerstemt vokalkor kommer inn med klare bulgarske rĂžtter, fĂžr Fredrik Lundin tar oss med inn i jazzen.
Andresporet, «Barking Up The Wrong Tree» er en slags indie-pop med fiolin, sekkepipe og nyckelharpe, under flerstemt vokal, og det lÄter alt annet enn dansk.
Og slik fortsetter det. Vi fÄr «Heartless», som er en nydelig sak som starter med strykebass, eller er det kanskje fiolin eller nyckelharpe?, fÞr vi beveger oss inn i en fin og deilig vokalsekvens, fÞr Lundin blander seg inn med tenorsaksofonen, som er relativt lys i uttrykket, fÞr vi fÄr «You Saw Yourself Out», som (nesten) tar oss med over til Sambandsstatene og amercananen, og noe som kunne vÊrt noe Rhiannon Giddens kunne ha gjort, med mye blues i ansatsen.
«Lovey-Doveyinâ», en lett og fin poplĂ„t med fin melodi, og som lett kan feste seg pĂ„ hjernen, som fĂžlges fint opp med «Typecast», som ogsĂ„ er en fin poplĂ„t, som lĂ„ter mye mer internasjonal enn dansk, og Lundins innspill pĂ„ sopransaksofon er herlig i dette lett pop-aktige landskapet. «Driven» kommer med en nydelig intro pĂ„ fiolin som leder oss inn i en indie-pop-del, som minner sterkt om noe man kunne fĂ„tt fra flere artister pĂ„ det belgiske plateselskapet Les Disques du CrĂ©puscule, Sheila Chandra eller norske Bel Canto pĂ„ 90-tallet, fĂžr vi fĂ„r «Iâm Gonna Let It Go», som er americana pĂ„ sitt beste, men med nyckelharpe (hurdy-gurdy) i starten og med fin vokal som er akkurat passe avslepent og tilbakelent til at det blir en fin og bluesaktig fremfĂžrelse, fĂžr de nĂŠrmer seg avslutningen med «That Kind Of Day», som er en fin popjazz-lĂ„t som swinger fint med flerstemt vokal over fiolin og nyckelharpe over et lekende og fint, rocka komp, og en fin fiolinsolo. SĂ„ avslutter de med den ordlĂžse og litt «lidende» «Kom hjem til mig (Come Home To Me)», med enda mer nyckelharpe (eller hurdy-gurdy som de selv foretrekker Ă„ kalle instrumentet). Dette blir pĂ„ mange mĂ„ter en slags oppsummering av innspillingen, og det lĂ„ter strĂ„lende, og akkurat slik jeg Ăžnsker slik musikk, som kanskje best kan gĂ„ inn under kategorien «verdensmusikk», skal lĂ„te.
Det er tydelig at VÊring og Lundin har hatt god tid til Ä legge planer og lage musikk under nedstengingen. For her har de laget en strÄlende plate som raskt kan bli en bestselger bÄde i Danmark og internasjonalt, uten at det er en plate med typisk popmusikk. I stedet er det blitt en plate, som pÄ mange mÄter kan sammenlignes med Lundins utmerkede Leadbelly-hyllest, hvor de tar musikken ut av de rammene man er vant til, og over i et nytt landskap som gir oss assosiasjoner til mange forskjellige sjangre og musikere.
Jan Granlie
Trinelise VĂŠring (v), Maria Kynne (v), Tine Refsgaard (v), Ania Rybacka (v), Christian Mohr Levisen (hurdy-gurdy, sekkepipe, cittern), Emma Kragh-ElmĂže (vio), Fredrik Lundin (s, fl), Joel Illerhag (b), Jesper Uno Kofoed (dr, perc) og Anders Provis (dr, perc)