
Torbjörn Zetterberg er en svensk bassist, som siden 2000 har vÊrt en av Sveriges mest spennende bassister. Han har gjort flere soloalbum med bandet Torbjörn Zetterberg och den stora frÄgan, med sitt band Hot Five, med Jonas Kullhammar, Alberto Pinton og Daniel Fredriksson. Han har ogsÄ gjort plater med Ivo Perelman og i duo med samboeren Susana Santos Silva, og han er en viktig bestandel i den utsÞkte trioen Orakel (Per «Texas» JUohansson og Konrad Agnas), som det siste Äret har vÊrt en favoritt her pÄ salt-peanuts.eu. I tillegg forsÞkte han seg ogsÄ som bassist og vokalist innenfor den mer popaktige musikken under navnet Folke. Sist hÞrte vi han ved to konserter under Sudtirol Jazz Festival i Bolzano i Italia i sommer, hvor han fÞrst spilte med Santos Silva, Lotte Anker og Paal Nilssen Love, som en ny verjon av bandet Life and Other Transient Storms, og deretter pÄ trio med Santos Silva og keyboardisten Hampus Lindwall i prosjektet «Hi! Who Are You?».
NÄ er han ute med nok en plate med sitt band Och Den Stora FrÄgan, men denne gangen satser han tydeligvis internasjonalt, og presenterer bandet pÄ engelsk i stedet for svensk.
Bandet bestĂ„r av et knippe sĂŠrt dyktige, musikere med adresse Sverige, og, selvsagt, er Susana Santos Silva med pĂ„ trompet (og blikkflĂžyte), Mats Ăleklint spiller trombone, Jonas Kullhammer spiller tenorsaksofon og flĂžyte, Alberto Pinton er med pĂ„ barytonsaksofon, klarinett og flĂžyte og Jon FĂ€lt spiller trommer.
Vi fÄr servert seks komposisjoner, hvor alle unntatt Äpningssporet er gjort av Zetterberg. à pningen er den tradisjonelle «Cherry Tree Carol» som kobles sammen med Zetterbergs «Weekday Miracles», og allerede fra start fÞler vi at her fÄr vi noe annet enn pÄ de foregÄende platene med bandet.
I «Weekday Miracles» presenterer Santos Silva seg for alvor som den fÞrende solisten, og sammen med den tradisjonelle «julehymnen» fÄr vi en slags julestemning, selv om Zetterbergs egne komposisjon ligger et godt stykke unna «Grevinnen og hovmesteren» eller andre ting som hÞrer jula til.
Og allerede her merker vi Zetterbergs fascinasjon for bassisten Charles Mingus, bÄde i bass-spillet og i komposisjonene. Zetterbergs bass er tung og legger fÞringene for de andre musikerne som boltrer seg i musikken som et barn pÄ julaften. Vi merker oss Kullhammars fine og ekspressive tenorsaksofonspill, fÞr fÞrstelÄta avrundes med Zetterbergs fine bass.
I «1+1=1», fĂ„r vi en lĂ„t som swinger akkurat slik Mingus sine band gjorde pĂ„ sitt beste. Pinton leverer en svĂŠrt sterk solo pĂ„ barytonsaksofon, og det er bare Ă„ skru volumet opp pĂ„ 11. For dette er tĂžffere enn toget, sĂŠrlig etter at man gik over til VY, og FĂ€lts trommespill sparker Pinton hele veien et visst sted og fĂ„r han til Ă„ virkelig «gi jernet». Men nĂ„r Pinton ikke klarer mer og FĂ€lt mĂ„ ta et hvileskjĂŠr, er Ăleklint der sammen med Zetterberg og fĂžrer det hele videre. Ăleklint har vi tidligere omtalt som verdens tĂžffeste trombonist, noe han beviser nok en gang her.
SÄ tar de det het ned, og vi fÄr «Requiem for a Possibl Outcome» som Äpner med nesten tre minutter med Pintons sÊregne klarinettspill, fÞr de andre kommer inn. Og det er et skikkelig requiem vi fÄr servert, omtrent som Mingus ville ha komponert det.
«The Oracle in FinnĂ„ker» finner vi ogsĂ„ pĂ„ Orakels utmerkede plate. Men her fĂ„r vi en helt annen versjon i stĂžrre format, med Ăleklint som fĂžrste solist ut, en oppgave han gjennomfĂžrer pĂ„ strĂ„lende vis. TĂžffere trombonespill fĂ„r man rett og slett ikke. Han kompes pĂ„ utsĂžkt mĂ„te av Zetterberg og FĂ€lt, og dette partiet kan raskt bli vĂ„r favoritt pĂ„ albumet. Han avlĂžses av Pinton, og vi er nesten tilbake til Orakels versjon. Men det er nesten som om Pinton og FĂ€lt pĂ„ mange mĂ„ter skal sette skapet pĂ„ plass, og vise at de er tĂžffere i trynet enn «Texas» og Kagnas. Hvem som kommer best ut av det, skal vi ikke si noe om. Det er bare Ă„ kjĂžpe begge platene og sammenligne. Men at dette er en strĂ„lende versjon, er det ingen som helst tvil om.
«Song From The End Of The World», kan hÞres u som Zetterbergs siste, for det er ikke mye hÄp i tittelen. Og det er han som starter med fint bass-spill, fÞr Santos Silva og Kullhammar kommer inn Ä legger et fint tema pÄ toppen. Og vi Þyner hÄp for Zetterberg. Han har ikke gitt helt opp. Vi fÄr en fin lÄt som finner sin plass trygt inn blant de lÄtene vi husker fra de tidligere platene med bandet, fÞr de avslutter med «Tiny Slippers».
Denne starter ogsÄ med Zetterbergs bass, og ut fra tittelen forventer vi en heftig lÄt med mye Mingus-swing. Og i starten er det som man sitter ytterst pÄ stolen og venter pÄ at noe skal skje. Zetterberg bygger opp en deilig solo, slik nesten ingen andre gjÞr i dag. Etter et par minutter med deilig bass, kommer de andre inn, og vi er akkurat der vi hadde forventet. Det kommer en liten stopp, hvor alle spiller sobert perkusjon, fÞr det heftige temaet gjentas. Deretter er det Santos Silvas tur til Ä fÄ hÞyrefoten til Ä vÄkne. Vi fÄr strÄlende bass-spill i bakgrunnen sammen med FÀlts drivende trommespill, og Santos Silva leverer sin beste solo til nÄ pÄ platen. Og i det Kullhammar kommer inn swinger det som var vi tilbake til tidlig 60-tall, hvor Blue Note rÄdde grunnen, men hvor Mingus, Coltrane og de andre gutta viste at man kunne swinge uten Ä vÊre under vingene pÄ Blue Note. Kullhammer leverer en deilig solo, som bÄde er maskulin og overbevisende. De andre kommer inn og det hele befinner seg helt pÄ grensen til kollaps. Men ikke med disse musikerne. Her tas det hele i havn pÄ en fantastisk mÄte, noe ogsÄ publikum pÄ Fasching i Stockholm, hvor platen er innspilt, gir klart uttrykk for at de liker.
TorbjÞrn Zetterberg har, med denne gjengen av musikere, virkelig funnet sitt band, hvor alle ar en felles forstÄelse for hva som skal til for Ä virkelig treffe de rette punktene ett eller annet sted i hjernen og kroppen, som gjÞr at musikk er noe av det beste man kan tilfÞre kroppen for at den skal vÄkne, trives og gi lyst pÄ mer. Og mer vil vi gjerne ha av dette strÄlende bandet! For dette er historie og nyskaping i samme kollektive kunstuttrykk, som kan nytes igjen og igjen, uten at man blir lei.
Fantastisk!
Jan Granlie
Torbjörn Zetterberg (b), Susana Santos Silva (tp, thin whistle), Mats Ăleklint (tb, harm), Jonas Kullhammar (ts, fl), Alberto Pinton (bs, cl, fl), Jon FĂ€lt (dr)