Den norske pianisten Tord Gustavsen har gjennom mange år utgitt en rekke plater, hvor de fleste har fungert som balsam for sjelen. Med det mener jeg at han er en lyriker av rang, og han har alltid laget plater i den nyere delen av pianotrio-tradisjonen, som hele veien har vært med på å definere mye av den norske og skandinaviske jazzen.
På «Opening» samarbeider han fremdeles med trommeslageren Jarle Vespestad, men bassisten er ny, og den plassen er nå overtatt av Steinar Raknes, som de senere årene mest har vært å høre i egne med «americana»-relaterte prosjekter.
Alle de 12 låtene er skrevet av Gustavsen, med unntak av den tradisjonelle, svenske folkemelodien «Visa från Rättvik», Geirr Tveitts «Fløytelåt» og Ragnar Hovlands mer religiøse, og usigelig vakre, «Vær sterk, min sjel», noe som kan trenges i disse urolige tider.
Og de starter vakkert, med Gustavsens «The Circle», som viser at trioen ikke beveger seg veldig langt fra det de gjorde på flere av de tidligere platene. Kanskje føler vi at Raknes er med på å tilføre litt mer «trøkk» i spillet, men det er gode, gamle Gustafsen som styrer skuta.
Derfra går de over til Gustavsens «Findings» som kobles fint med «Visa från Rättvik», som vi trodde skulle gi trioen et sterkere snev av Jan Johansson, men den fine folkemelodien presenteres på en litt annen måte, noe som gjør platen godt.
Deretter følger tittelsporet «The Opening», som viser trioen fra sin beste side. Og innen de avrunder, først med en nydelig versjon av «Fløytelåt» og avslutningen «Vær sterk, min sjel», leverer de en rekke sterke, men svært neddempede komposisjoner som det nesten bare er Gustavsen som er i stand til å gjøre.
En plate med Tord Gustavsen inneholder aldri noen «hvileskjær» eller komposisjoner som stikker seg ut stilmessig. Alt er gjennomført på en strålende måte, og gjennomgående er det ytterst vakker musikk uten «pigger» som stikker i noen retninger.
Veødig mange av de pianistene som legger seg på det lyriske, særlig på plateselskapet ECM, har en tendens til å bli en slags kopier av Keith Jarrett, men den fellen går ikke den gode Gusvsen i. Og selv om hans medmusikanter fremstår minst på høyde med Jarretts samarbeidspartnere, Gary Peacock og Jack DeJohnette, så blir dette veldig typisk musikk laget av Tord Gustavsen.
Innspillingen er gjort i Auditorio Stelio Molo RSI i Lugano i Italia, et studio ECM har brukt mer og mer etter at Jan Erik Kongshaug forlot denne verden og Rainbow Studio i Oslo. Og lyden som Stefano Amerio har styrt, må være noe av den beste lyden jeg kan huske å ha hørt på en CD på svært, svært lenge.
En vakker, ettertenksom og deilig plate, med en trio som bør forbli med disse tre musikerne i mange år framover. For her kan det høres ut som det er tre musikere som virkelig har funnet hverandre.
Vakkert!
Jan Granlie
Tord Gustavsen (p, elec), Steinar Raknes (b, elec), Jarle Vespestad (dr)
