Trommeslageren Tore Ljøkelsøy er en av de mange unge, ytterst dyktige jazzmusikerne som har studert i Trondheim. Han er å høre i en rekke prosjekter, og har vært med på flere plater.

Nå debuterer han med plate i eget navn, og med seg har han tenorsaksofonisten Arnfinn Gursli Langesøter, pianisten Kjetil Jerve og bassisten Joel Ring – tre musikere som setter relativt store fingeravtrykk på denne innspillingen.

Når man hører på Ljøkelsøys komposisjoner, så er det lett å høre at det er en trommeslager som er ansvarlig, for mye av musikken er rytmisk basert, hvor det meste spinner rundt trommene. Men de tre musikerne han har med seg er med på å gjøre det rytmiske til en variert og fin opplevelse.

Gursli Langesøter spiller fint tenorsaksofon, og det er ikke vanskelig å høre at han har hørt på både tidlige versjoner av John Coltrane og Kjetil Møster tidligere. Han improvisierer fram fine solier, og hans tone er robust og fin, selv om den er lysere enn både Møster og Coltrane. Pianist Kjetil Jerve er den som bryter mest med det rytmiske, og gjør noen fine solier som er relativt kontrasterende til resten, og Joel Ring er en utmerket bassist for denne settingen. Og bak styrer Ljøkelsøy det hele med stålkontroll – lekende og fint, men hele tiden med full oversikt og kontroll.

I og med at dette er en plate som tydelig er ledet av en trommeslager, blir også platen litt for lik fra låt til låt, etter min mening. Jeg synes kanskje at trommeslageren har litt for mye hånd om komposisjonene, og jeg skulle gjerne ha hørt de andre musikerne gå litt «ut til venstre» og bryte det rytmiske litt mer.

Men dette er bagateller. De fire har laget en fin plate, som med noen små grep kunne ha blitt en solid innertier.

Jan Granlie

Tore Ljøkelsøy (dr), Arnfinn Gursli Langesøter (ts), Kjetil Jerrve (p), Joel Ring (b)