På skive

TOTAL MUSIC ASSOSIATION

«Walpurgisnacht»
NOBUSINESS, NBCD 145

På slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, var tysk og polsk freejazz et skjellsord hos mange i jazzen. Dette var noe av det verste du kunne komme opp med. Men det disse som la denne musikken for hat, ikke hadde kunnskap om, var at det skjedde nærmest en revolusjon innenfor den europeiske jazzen i disse landene på denne tiden og særlig i Tyskland. I byer som Kalsruhe, Heidelberg og Wuppertal hadde man fått fram et miljø hvor man tok den nye jazzen seriøst, og regnet den mye mer som kunstmusikk enn man gjorde en del andre steder i verden, hvor jazz fremdeles var underholdning. Dette kan man sikkert diskutere opp og ned og i mente, men det er ingen tvil om at for eksempel et par av kunstnerkollektivene i byene fkk stor betydning senere.

Bandet Total Music Assosiation var et resultat av at noen amatørmusikere tenkte annerledes. De hadde utviklet sin freejazz over en tid, og ved hjelp av Erwin Wortelkamp som sponsor, hadde de skrapt sammen 5000 DM for å gjøre denne platen.

Dagen før innspilling i det kjente Tonstudio Bauer, som ECM etter hvert brukte som ett av sine viktigste studioer, skulle de øve i Jazzkeller Phorzheim. Det vil si, de skulle forsøke å lage spontan musikk sammen, og de hadde fått med Peter Kowald fra Wuppertal, som skulle bidra på tuba og alpehorn. Men da Kowald begynte å spørre om penger, og oppdaget at man ikke fikk betalt, pakket han sammen og reiste hjem.

De hadde invitert med musikere fra Modern Jazz Quintet Karlsruhe, et av de mest spennende freejazz-ensemblene i Vest-Tyskland på den tiden pluss den klassisk utdannede fiolinisten Erich Schröder fra Essen, og «kjernen» fra det fritt improviserende miljøet med Adi-Matthias Bojé på bass, Andreas-Drille Bojé på trombone og saksofonisten Hans Jürg Huffsong, sto ansvarlige for innspillingen.

Vi får servert tre relativt fritt improviserte «strekk», hvor man, i dagens lys, oppdager at denne gjengen av musikere virkelig hadde mye å komme med. At de var amatører kan man ikke høre, for dette er freejazz som mer enn gjerne kunne vært innspilt i dag, og ikke veldig annerledes enn en del innspillinger som blir rost opp i skyene i dag.

I de to første sporene, «Walpurgisnacht» og «Incubus-Succubus-Pestilenta» får vi alle de sju musikerne i «fri flyt», men ikke uten at det er komponerte sekvenser innimellom, som de sju følger fint. Det er masse energi i spillet, og spesielt legger man merke til utmerket trombonespill fra Bojé, saksofonspill fra Hussong og pianospillet til Helmut Zimmer, særlig i åpningen av andresporet, hvor det nesten kan høres ut som det er Cecil Taylor som har kommet i studioet. Men det er det kollektive som er det viktige i denne sammenhengen, og her fungerer det nærmest perfekt.

De to første sporene er innspilt den 17. juli 1971, mens tredjesporet, «Improvisation» er på trio med et band de kalte for Extra 3, som fremdeles eksisterer, med Hussong, Mathias Bojé på bass og Willi Scheider på trommer i et opptak fra Finest Song Studio i Hamm i Westfallen den 3. juli 1988.

Dette er en låt som også befinner seg innenfor det relativt fritt improviserte, men hvor de, mer eller mindre, tar utgangspunkt i Charles Mingus’ «Better Git Hit With Your Soul» som de improviserer over og rundt i starten, og hvor Hussong raser av gårde på utmerket måte på barytonsaksofonen. Og så «brer» musikken seg mer utover, og vi får en deilig hyllest til Mingus. Hussong spiller her altsaksofon og tenorsaksofon i tillegg til baryton, og beviser at han hadde kommet relativt langt i sin tekniske musisering allerede da. Og Bojé og Schneider følger han hele veien til døra med strålende bass og trommespill, og de drøyt 21 minutter låten varer, er ikke ett sekund for lite. For her koker det virkelig fra de tre.

«Walpurgisnacht» er blitt et godt tidsbilde på hva som foregikk i de, mer eller mindre, «lukkede rom» og de små miljøene i Tyskland på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Det var en rekke fremtidsrettede musikere som spilte musikk sammen som ikke alltid ble akseptert av de store massene, men det høres det her ut som de ikke bryr seg særlig om. For dette er musikk vi i dag forstår mye bedre enn de fleste gjorde den gangen, og hadde noen fortalt meg at det var innspilt i dag, ville jeg trodd på dem.

Jeg vet ikke om musikken er utgitt tidligere på plate, men uansett: Er du interessert i hva som foregikk i Tyskland, ved siden av det musikere som Peter Brötzmann og kretsen rundt han holdt på med, så er dette et godt utgangspunkt for videre studier og glede.

Jan Granlie

Andreas Bojé (tb), Wilfried ichhorn (bcl, ts), Hans Jürg Hussong (bs, ts, ss), Erich Schröder (viola), Melmut Zimmer (p), Matthias Bojé (b), Rudi Theilman (dr)

Skriv et svar