Den nyere, danske jazzen har en del musikere som bryr seg mer om hvem de spiller med og hvordan resultatet blir, enn hvor man spiller. Derfor ble kvelden den 12. november 2019 en uforglemmelig kveld for oss som var til stede på Klub Primi i Kødbyen i København. Dette spillestedet hvor man hver tirsdag hadde tre band på plakaten – både erfarne og kjente musikere, og musikere som var i startgropa, gjerne studenter fra musikkonservatoriet i byen.
Jeg husker ikke hvilke andre bandkonstellasjoner som sto på scenen denne tirsdagskvelden. Men jeg husker settet til de fire musikerne Laura Toxværd (altsaksofon), Julie Kjær (altsaksofon), Peter Friis Nielsen (el.bass) og Marilyn Mazur (trommer og perkusjon).
Som kvartett hadde de fire musikerne aldri spilt sammen før. Seks musikkstykker ble skapt der og da, og ble senere gitt titler basert på ord fra Emily Dickinsons dikt «Wild nights – Wild nights!» Toxværd forteller: «The Winds er det andre av to album i min kombinerte vitenskapelige og kunstneriske doktorgradsavhandling, som jeg nettopp har fullført ved Universitetet i Agder i Norge (det første albumet ble tidligere gitt ut på det britiske plateselskapet New Jazz and Improvised Music Recordings). I mitt doktorgradsprosjekt har jeg undersøkt min kunstneriske praksis som improviserende saksofonist og grafisk partiturkomponist i intra-aksjon og diffraksjon med verden. Med begrepet intra-handling utfordrer jeg oppfatningen om at det er hver enkelt av oss mennesker som samhandler i musikk, fordi intra-handling involverer sammenfiltring av det menneskelige så vel som det ikke-menneskelige, for eksempel musikkinstrumenter og våre romlige og tidsmessige omgivelser. Jeg bruker diffraksjon som et alternativ til refleksjon; der refleksjon vektlegger speilingen av individet, er diffraksjon en mulighet til å desentrere motivet for å sanse alt som fungerer rundt oss».
Og å gjøre dette «prosjektet» sammen med de tre andre musikerne ga muligens Toxværd en rekke svar. For oss som ikke går så grundig inn i materien, men nøyer oss med å lytte til det de fire gjør sammen, i improvisasjonens frie «gryte», ble dette settet en stor opplevelse.
Toxværd og Kjær i tette og spennende samtaler i front, med Friis Nielsens brumlende bass som pådriver i bakgrunnen, og med Mazur med alle sine trommer og perkusjonsinstrumenter – høyt og lavt – hele tiden, i en kvartett-dans som aldri står stille eller blir kjedelig. De to altsaksofonistene, med så forskjellig lyd i horna. Toxværd sin skarpe stemme, ikke ulik ett av forbildene, Jesper Zeuthen, men heller ingen kopi, mor Kjærs rundere og mykere tone. Begge bidrar til fine diskusjoner og samtaler, uten at det blir støyende. Men hele veien lytter de til hverandre, kommenterer, utfyller og gjør samtalene spennende. Friis Nielsen er en musiker man hører altfor sjelden i Danmark og ellers i Norden. Hans el.bass-spill er frapperende, pågående og ytterst spennende, der han sitter framoverbøyd på stolen og fremskaffer det perfekte underlag for resten. Og med Mazurs enestående evne til å fargelegge musikken, nesten uansett hvor i det musikalske landskapet hun befinner seg, gjør dette til en god opplevelse i det friere, musikalsk landskapet.
En strålende utgivelse, som gjør at man savner å sitte på første rad på Klub Primi og «ta inn» all den spennende og kreative musikken dette stedet har presentert opp gjennom årene.
Jan Granlie
Laura Toxværd (alto saxophone), Julie Kjær (alto saxophone), Peter Friis Nielsen (el.bass), Marilyn Mazur (drums, percussion)
