Trance Map+ er et musikalsk prosjekt, som ble startet av den britiske saksofonisten Evan Parker og Matthew Wright, som holder på med elektronikk og sound. De sier selv om prosjektet at «det er en elektroakustisk formasjon i konstant bevegelse». Bandet er i en konstant prosess med transformasjon, fornyelse og ekspansjon, både konseptuelt og også på grunn av at de samarbeider med forskjellige musikere fra gang til gang, så som Toma Gouband, John Edwards, og på Etching the Ether har de invitert med trompeteren Peter Evans og perkusjonisten Mark Nauseef. Dette nye musikalske eventyret begynte med en trioinnspilling av Parker, Wright og Evans, hvor Parker spurte Mark Nauseef om å lage «intro, interludes and a coda», men slik det låter som ferdig utgivelse, virker det som om de fire har funnet hverandre i Parkers elektroakustiske lydunivers.
Vi får servert tre «strekk»: «at altitude», «drawing breath» og «engaged in seeking», hvor Parker hele veien spiller sopransaksofon, Matthew Wright trakterer live elektronikk og sound design, Peter Evans spiller trompet og piccolo-trompet og Mark Nauseef perkusjon i mange forskjellige valører.
Evan Parker har lenge jobbet med den eletroakustiske improvisasjonen. Og med Evans som samarbeidspartner, har prosjektet fått en ny og enda mer spennende form, i og med at Evans ofte tyr til piccolo-trompeten, som blir en fin kontrast til sopransaksofonen og resten. I tillegg er spiller han med en litt annen energi enn de andre, og blir dermed også kanskje det mest spennende bidraget i kvartetten.
Det er hele veien relativt krevende musikk man blir konfrontert med. De fire improviserer relativt fritt, og innimellom føler jeg at de bruker stillheten som en viktig ingrediens i musikken. Men kombinasjonen av Parkers sirkelpust i sopransaksofonen og Evans trompeter blir nesten en musikalsk verden i seg selv, som hele veien fascinerer.
Og det er musikk du skal lytte til, helst alene, den skal spilles høyt, kanskje helst med hodetelefoner (for å få med alle detaljene), og du skal ha god tid og lytte til de tre låtene flere ganger. Og selv om du kanskje er litt skeptisk ved første gjennomlytting, vokser musikken for hver gang, og utvikler seg til en slags kammermusikalsk frijazz-happening, som fascinerer kraftig.
Jan Granlie
Evan Parker (soprano saxophone), Matthew Wright (live electronics, sound design), Pater Evans (trumpet, piccolo trumpet), Mark Nauseef (percussion)
