Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

TRØEN / ARNESEN QUARTET

«Tread Lightly»
LOSEN RECORDS, LOS 255-2

Saksofonisten Elisabeth Lid Trøen er en av de relativt nye og unge saksofonistene fra Voss, denne lille festivalbygda ca. en time øst for Bergen som har fostret saksofonister som Tore Brunborg, Kåre Kolve og Olav Dale blant andre. Mye av grunnen til at denne bygda, som er relativt stor i omfang (1815 km2), og med 15740 innbyggere (per 1. januar 2020), er blitt ei bygd (de nekter å kalle seg by) med en rekke gode musikere, er flerdelt. For det første har de et godt folkemusikkmiljø, og så har de jazzmiljøet som hvert år samles på Vossa Jazz (vårens vakreste eventyr), pluss at de har Voss jazzklubb, som er en av de eldste jazzklubbene i Norge.

Og ut fra det gode jazzmiljøet kommer saksofonisten Elisabeth Lid Trøen, født i 1992, som før hun hadde fylt 20 år, hadde spilt med internasjonale navn som Terri Lyne Carrington, Tineke Postma, Andy Sheppard, Tord Gustavsen, Joshua Redman med flere.

Pianisten Dag Arnesen er selve «høvdingen» innenfor jazzmiljøet i Bergen. Mange fikk øye på han i bandet Ny Bris og platen med samme navn som kom på Odin Records i 1982, hvor inspirasjonen til for eksempel Carla Bleys originale musikk var merkbar. Etter det har han for det meste spilt mer «standardjazz» med en rekke av de beste, norske musikere, og han har gjort tre plater med norske sanger, hvor man ofte var innom Edvard Grieg. Han er også aktiv som pianist i Bergen Big Band, og han dukker fra tid til annen opp i flere spennende, musikalske konstellasjoner.

Bassisten Ole Marius Sandberg holder også til i Bergen, og har vært med i en rekke musikalske prosjekter som Skomsork med pianisten Erlend Skomsvoll, med vokalisten Christina Bjordal, Olav Kallhovd Trio, Mandala, og med mer klassiske og poprettede prosjekter.

Trommeslageren Sigurd Steinkopf er den mest ukjente av de fire, men det bør ikke vare lenge etter det spillet han bidrar med på denne innspillingen. Han har spilt med Arnesen i forskjellige konstellasjoner, og blant annet med bandet Bondaries.

Vi får 10 komposisjoner, hvor Arnesen er ansvarlig for åtte, mens Lid Trøen står oppført som komponist på to. Og de starter med Arnesens «Flirt», som jeg synes tar lytterne med litt tilbake i tid til Arnesens tid med Ny Bris, og kanskje også litt til Jan Garbareks samarbeid med Bobo Stenson, Palle Danielsson og Jon Christensen. Vi får et fint grunnlag for Lid Trøens tenorsaksofonspill som befinner seg godt innenfor den «amerikanske» skolen, men med klare referanser også til det nordiske. Og Arnesens pianospill er stadig innom folkemusikken, som hen «leker» med på en fin måte.

Andrelåten «Partysvensken», kan ha sin bakgrunn i observasjoner på ett av hotellene på Voss under vintersesongen, hvor bygda overstrømmes av mer eller mindre seriøse alpinentusiaster. Denne er skrevet av Lid Trøen, og viser at hun er en teknisk god utøver som skriver fine komposisjoner. Hun er en utmerket saksofonist med nydelig tone i hornet, og med en stor idérikdom. Her synes jeg Sandberg og Steinkopf virkelig er på hugget under Arnesens friske pianospill og Lid Trøens utmerkede saksofonspill.

Og slik fortsetter det. Vi får Arnesens «Just Thinking», hvor Lid Trøen plukker fram fløyta, og viser at hun også behersker dette vanskelige instrumentet i jazzen, Arnesens «Sarah’s Bounce», som er en fin låt hvor det også dukker opp folkemusikkreferanser i Arnesens spill, og hvor alle musikerne er «helt framme på tuppa» før vi får Arnesens fine ballade, Feline Dreams», og Lid Trøens litt Chick Corea-inspirerte «Armadillo Dance», før de runder av med fire flotte og neddempede komposisjoner av Arnesen: «Interlid», «Tread Lightly», som har mye Garbarek i seg «I Remember This» og «Denne», som avslutter en fin og interessant plate.

Det er mulig det er noe med mine ører, men innimellom synes jeg Arnesen forsvinner litt i lydbildet, men i det store og hele påvirker det ikke altfor mye. For det blir Lid Trøen som fronter det meste av musikken. Riktignok kommer Arnesen mer fram i soliene, men av og til i ensemblespillet blir han litt «fraværende» lydmessig.

Men i det store og hele har de fire gjort en fin plate, som overgår mye av det man får av denne type musikk i resten av verden. Kommunikasjonen er upåklagelig og de fires musikalske innsats er fremragende hele veien.

Jan Granlie

Elisabeth Lid Trøen (s, fl), Dag Arnesen (p), Ole Marius Sandberg (b), Sigurd Steinkopf (dr)

Skriv et svar