Trondheim Voices er et banebrytende norsk ensemble bestående av improviserende vokalister, som hele tiden utfordrer og endrer rammene for hvordan et vokalensemble kan produsere lydkunst. Siden 2001 har de kommet med solide «uttalelser» som utviklere innen vokal og improvisert musikk, utvidet det tradisjonelle konsertformatet, søkt etter ny musikk i samspillet mellom sangerne, publikum, omgivelsene og ny teknologi. Gjennom deres mange samarbeid med banebrytende komponister og sceneartister, og spesielt gjennom deres samarbeid med lyddesigner Asle Karstad, har Trondheim Voices nådd et helt nytt nivå for vokal improvisering, med både musikk, bevegelse, ny teknologi, rom og tid. Den subtile interaksjonen mellom sangerne, lyddesigneren, publikum og øyeblikket, er deres navigeringspunkt – å lage ny musikk gjennom å lytte og slippe taket.
Ett av deres nyeste prosjekter er «Echo Chamber 3.0», som er en konsertforestilling for øret, skrevet av Maja S. K. Ratkje for Trondheim Voices i 2020. Stykket er en fortsettelse av «Ekkokammer 2.0» som var en iscenesatt forestilling med premiere i 2015.
Maja Solveig Kjelstrup Ratkje, er en av Norhges mest spennende komponister og lydkunstnere. Hennes musikk er framført av ensembler som Ensemble Intercontemporain, Klangforum Wien, Fretwork, BBC Scottish Symphony Orchestra, Red Note Ensemble, Avanti! kammerorkester, Arve Tellefsen, SPUNK, POING, Frode Haltli, Andreas Borregaard, Marianne Beate Kielland, Trondheim Voices, Det Norske Jentekor, Vertavo, Engegårdkvartetten, Bozzini-kvartetten, Cikada, samt en rekke andre norske orkestre og sinfoniettaer. Hun har blitt portrettert med konserter i bl.a. Wien Konzerthaus og i regi av Canadisk Radio i Toronto. Hun har vært profilert komponist under «Other Minds» i San Francisco to ganger, hun har vært festivalkomponist under Trondheim Kammermusikkfestival, Nordland Musikkfestuke, Avanti! Summer Festival i Finland og ved den anerkjente festivalen i Huddersfield. I 2001 mottok hun, som første komponist i Norge, Arne Nordheims komponistpris. Hun har også mottatt andre priser i inn- og utland, deriblant Edvardprisen (to ganger) og UNESCOs Rostrumpris samt Award of Distinction sammen med Jazzkammer under Prix Ars Electronica for soloplata «Voice» i 2003. I 2008 kom platen «River Mouth Echoes» ut på John Zorn’s plateselskap Tzadik. En 90 minutter lang tysk dokumentarfilm av IJ Biermann ble ferdig i 2015: «Voice – sculpting sound with Maja S. K. Ratkje», og i 2017 ble hun tatt opp som medlem i Akademie der Künste, Berlin.
Hun er også kjent som utøver, først og fremst av egne verker, og som improvisasjonsmusiker bl.a. i gruppa SPUNK. Av andre samarbeidspartnere kan vi nevne det utsøkte ensemblet POING, BRAK RUG, Joëlle Léandre, Ikue Mori, Zeena Parkins, Pekka Kuusisto, Lasse Marhaug, Stian Westerhus, Kathy Hinde, Odd Johan Fritzøe, HC Gilje og Tord Knudsen. Hun har laget og framført musikk til hørespill av Elfriede Jelinek på bestilling fra tysk radio, og hun har framført og spilt inn egen musikk til dans, teater, installasjoner, film og litteratur. Hun har vært vokalsolist med bl.a. Engegårdkvartetten, Trondheim Symfoniorkester, KORK, BBC Scottish Symphony Orchestra, Ensemble Intercontemporain og Klangforum Wien og hun var aktør i sin egen opera «No Title Performance…» som hadde premiere under Ultima-festivalen i Oslo i 2003. I 2013 var hun nominert til Nordisk Råds musikkpris for sin stemmebruk, og samme år fikk hun Rolf Gammleng-prisen for deltakelse på over 100 plateutgivelser. I 2020 fikk Ratkje Liv Ullmann-prisen og Buddyprisen, og «Sirkling» ble kåret til årets verk under Musikkforleggerprisen.
Ratkje har skrevet om musikk for Morgenbladet, og hun har gitt ut bok på Aschehaug: «Eksperimentell kvinneglam». Hun engasjerer seg aktivt i miljøkampen blant annet gjennom aksjonsgruppa Stopp oljesponsing av norsk kulturliv, og hun er politiker i Miljøpartiet De Grønne. Foruten plateselskapet Tzadik, har hun gitt ut plater på Rune Grammofon, 2L, ECM, Kontrans, Important Records m.m.
Å lytte til et ensemble som Trondheim Voices er alltid en spesiell opplevelse. Og aller helst skal man oppleve de i levende live på konsert. For det visuelle er en viktig del av ensemblets fremføringer. Ikke på den måten at det er sirkus og teatralsk, men at de hele tiden beveger seg rundt på scenen i forskjellige konstellasjoner og formasjoner, som alltid gjør stemmeklangen spesiell og 2sinnbydende. Dette skuyldes ikke minst lydkunstneren Asle Karstad, som er blitt mer som ett fast medlem av ensemblet, gjennom sin tette medvirkning på deres konserter og plater.
Denne innspillingen består av to CDer, den første «Echo Chamber 3.0» og den andre «Ekkokammer 3.0». Og det starter med Marianne Meløy som forklarer hva dette går ut på, med pratende damestemmer i bakgrunnen, før de er i gang med nydelige lydsammensetninger fra de ni stemmene.
Vi får innslag fra Mike Oldfields «Moonlight Shadow», Mia Marlene Bergs «Searching», «Bruremarsj fra Gudbrandsdalen» arrangert av Øistein Sommerfeldt og den tradisjonelle «Working on a building», sammen med Ratkjes unike blanding av stemmer, både som resitasjoner og sang. Men nesten aldri sang slik vi er vant til å høre det, og midt inne i de nydelige vokalsammensetningene dukker plutselig Mike Oldfields kjente låt opp, som en helt naturlig del av det hele, og veldig slik vi kjenner Ratkjes måte å lage musikk på, blant annet i bandet POING, hvor humoren står langt framme på prioriteringslisten. Men her virker det bare helt naturlig i sammenhengen, og hele veien tenker jeg at man skulle hatt teksten for hånd, for teksten er utdrag av intervjuer med vokalistene om deres forhold til sang, hvordan de bruker av stemmen og hvorfor de er blitt vokalister.
På hjemmesiden sin, forteller ensemblet følgende om innspillingen: «Stemmen er et unikt instrument, uunngåelig koblet til kroppen.
Alle har en stemme – som kan deles og tolkes blant alle som kan høre. En stemme kan berolige eller riste, i anerkjennelse eller provokasjon. Aldri kjedelig! Musikken til stemmebåndene har direkte tilgang til menneskets sjel. «Echo Chamber» handler om hva det vil si å ha en stemme, både metaforisk og fysisk. Hva ønsker du å uttrykke med stemmen din? Sangernes egne svar og tanker på dette spørsmålet kommer gjennom i dette stykket. All muntlig tekst er eksakte transkripsjoner fra intervjuer med utøvere i Trondheim Voices, men linjene er spredt blant sangerne, og vi husker ikke lenger hvem som sa hva i utgangspunktet. Men det betyr ikke noe nå». En original måte å lage «sangtekster» på, som gjør innspillingen mer personlig og nær.
Vi får gospel i form av «Working on a building», og musikken er med på å få oss til å sitte ytterst på stolen og virkelig følge med i hva som foregår. Og hele veien fungerer stemmene sammen som hadde de ikke gjort noe annet hele livet.
Verket til Ratkje er, på mange måter, en collage av hennes egne erfaringer som kunstner, satt sammen med hva de ni vokalistene har erfart. Og satt sammen er dette aldeles nydelig gjennomført. Dette er ni vokalister pluss en komponist som er trygge på sin rolle i ensemblet, og som glir ut og inn av rollene som det naturligste i verden, og selv om mye av det de fremfører ligger ett lite stykke unna det mest ekstreme vi opp, gjennom årene har fått fra Ratkje, fungerer dette aldeles strålende.
Og etter en relativt «fri» avdeling, dukker bruremarsjen fra Gudbrandsdalen opp, nærmest som en åpenbaring, med innslag av opera og den blir fremført som jeg er overbevist om at den aldri tidligere er blitt fremført i dalføret mellom Lillehammer og Dombås. Vakkert og ytterst kreativt! Og når den blir liggende under en fortelling om hvorfor en av vokalistene ikke klarer å la være å synge, blir dette fantastisk. Og når de går over til den gamle, norske slageren «De nære ting», skrevet av radarparet Kurt Foss og Reidar Bøe, så er det hele fullkomment. Versjonen ligger et stykke fra den versjonen man kjenner fra før, og de tar det videre på en fremragende måte, og på typisk Ratkje-manér.
På den andre CDen får vi det samme en gang til, men denne gangen med teksten på norsk. Det gjør hel produksjonen enda nærmere, i alle fall for oss som forstår norsk bedre enn engelsk, fordi det er det språket vi er oppvokst med. Men det gjør ingenting om dette hadde vært utgitt som en CD, med et teksthefte med den norske originalteksten, for de fleste forstår nok engelsk godt nok til å få med seg hva de snakker om. Men å få det på norsk gjør det hele enda mer personlig, og man slipper å konsentrere seg like mye om hva som blir sagt hele veien.
Nå er jeg ikke helt sikker på om det som fremføres musikalsk er det samme eller om det er to forskjellige opptak, for det skjer så mye innimellom i løpet av den korte timen vi får glede av å følge de ni vokalistene på hver plate, at det skal utrolig mange gjennomspillinger til, for at man skal klare å høre forskjellene, hvis de overhodet er der.
Men uansett er dette en fantastisk reise i Trondheim Voices og Maja Solveig Kjelstrup Ratkjes musikalske univers. Det er (nesten) blitt en biografi om det fantastiske vokalensemblet, samtidig som vi får moderne vokalmusikk i verdensklasse.
Omtrent samtidig med at denne platen kom ut, på slutten av fjoråret, kom også innspillingen «Folklore» i et samarbeid med Ståle Storløkken og Helge Steen ut på Hubro. En innspilling vi håper å komme tilbake til om ikke så lenge. Imens kan vi hygge oss med «Echo Chamber / Ekkokammer», mens vi gleder oss til neste utspill fra dette utsøkte ensemblet.
Og får du noen gang muligheten til å høre dette ensemblet på konsert, så sitt ikke hjemme med fjernsynet, men kom deg på konsert. For en konsert med Trondheim Voices er alltid en fantastisk opplevelse! Og det samme er denne «biografien».
Jan Granlie
Mia Marlen Berg (v), Siri Gjære (v), Kari Eskild Havenstrøm (v), Anita Kaasbøll (v), Ingrid Lode (v), Sissel Vera Pettersen (v), Heidi Skjerve (v), Torunn Sævik (v) Tone Åse (v), Asle Karstad (sound), Marianne Meløy (intro res)
