Den norske pianisten Vigleik Storaas begynner å bli en av veteranene innenfor den norske jazzen. Han er født i 1963 i Bergen, men har i mange år vært bosatt i Trondheim, hvor han har de senere årene har undervist. Han har spilt med en rekke utenlandske, turnerende musikere så som Norma Winstone, Chet Baker, Niels-Henning Ørsted Pedersen, Jack DeJohnette og Warne Marsh, pluss at vi har hørt han med en rekke norske musikere, så som Karin Krog, Terje Rypdal, Søyr, Bjørn Alterhaug, Johannes Eick, Per Oddvar Johansen, Tore Johansen, Rune Nergaard og Gard Nilsen, for å nevne noen få.
I 1999 gjorde han soloinnspillingen «Open Excursions» på Curling Legs, og etter det har han gjort plater med Lines, sin egen trio og septett, med Trondheim Jazzorkester, duetter med pianisten Ivar Antonsen, med Excess Luggage, med Tor Ytredal, med Hegge og med en rekke andre, norske musikere.
Det begynner å bli en del år siden han sist gang spilte inn en soloplate, så det var sannelig på tide at det kom med solopiano fra Storaas. På «Inner Rhymes» har han skrevet sju komposisjoner som han har spilt inn i Rainbow Studios i Oslo, med Jan Erik Kongshaug bak spakene. Hendelsen foregikk den 24. januar 2018, og det er godt å få Storaas alene i legendariske Rainbow med salige Kongshaug bak miksepulten.
Og det er en nydelig innspilling vi får servert. Storaas er en pianist som har tradisjonen godt plantet i bakhodet, samtidig som han også har mye av Keith Jarretts musikalske preferanser godt plassert «under luggen». En annen pianist som også dukker opp mens jeg lytter til platen. Er danske Carsten Dahl. Det er mye i anslaget, måten å tenke musikk på og hvordan komposisjonene og improvisasjonene går, som minner om Dahl. I tillegg er det mye av Bill Evans i det vi får servert, selv om Evans «tunge» akkordlegginger ikke er like tydelige her.
I det kompositoriske er det mye norsk folkemusikk i det Storaas skriver, som i andresporet, «Høst på Torshov» og sistesporet, «Folketone». Og hele veien er det noe lyrisk og melankolsk over det vi får høre, som trigger en gammel sjel i utlendighet. Og hele veien er det en stoisk ro over låtene som fascinerer. Og avslutningssporet, Folketone» er en perle i oversiktlig og vakker improvisasjonskunst!
Vigleik Storaas har med «Inner Rhymes» laget en nydelig soloplate som vil leve lenge i spilleren, og som vil bli spilt for alle som stikker innom. For det går en god stund mellom hver gang man hører så vakker pianomusikk laget i dag.
Jan Granlie
Vigleik Storaas (p)
