Jeg må innrømme at jeg ikke vet så mye om den italienske pianisten, komponisten og vokalisten Vijaya Trentin, men i presseskrivet kan man lese at Chrysalis er hennes debutalbum, «hvor musikken er basert på originale komposisjoner og fri improvisasjon på et album som tar lytteren med på en reise i underbevisstheten for å utforske de dypeste følelsene. Tittelen Chrysalis, reflekteres i den homonyme sangen og tittelsporet, legemliggjør nøkkelbegrepet, om den evolusjonære veien mot musikken og effektene den har hatt på dens vekst-metamorfoser. Musikk som svarer på spørsmål som behagelig avbryter perioden med samvittighetsro, og aktiverer komponistens drømmer».
Ja vel, tenker vi, mens de første sporene kommer ut av høgtalerne. For hadde det ikke vært for at hun samarbeider med den ytterst dyktige, italienske bassisten Danilo Gallo, er jeg slett ikke sikker på at jeg hadde plukket ut nettopp denne platen i den stadig voksende haugen av plater som ligger klare til anmeldelse. I tillegg samarbeider hun med trommeslageren D.G: Alter Ego. Og Gallos «bedre halvdel», Kathya West har vært involvert i mye av innspillingen. Selvfølgelig har det noe å si at platen har fått et ytterst delikat cover, hvor Trentin, en kvinne i sin beste alder, lener seg over flygelet og ser nærmest lengselsfullt på oss som lyttere. Men det er det ytterst politisk ukorrekt å si, men ærlige som vi er, så hadde det betydning i prioriteringen.
De tre starter med «Blind Man’s Buff», og jeg blir raskt skeptisk. For her møter vi en pianist som spiller relativt enkelt, og tett på den klassiske, romantiske måten, uten at det er noen personlighet og nerve i det som fremføres. Bedre blir det i den morsomme «A Joke», som er en leken sak hvor de tre boltrer seg i et fint tema som «hopper og spretter», og hvor Gallos bass er med på å holde det hele sammen på en fin måte. Tittelsporet, «Chrysalis» er en ytterst stillegående ballade, som også tar oss mot det romantiske og litt «lette» klassiske., mens «Wax Wings» fortsetter litt i sammen sjangeren. Det er vakkert å høre på, men det rører ikke ved så mye i kroppen, slik virkelig spennende pianister nærmest invaderer kroppåen og setter seg fast i sjela for all tid.
«Escape From Dreams» fortsetter litt i samme landskap, og jeg sitter bare og venter på at Gallo skal «ta grep» og ta musikken inn i et enda mer spennende landskap. På denne låta blir det, på mange måter, en slags «norsk pianojazz light», med elementer fra en rekke av de pianistene som har slått seg opp på lyrisk spill de siste 20, årene, men hvor hun ligger altfor tett på det «lette» og klassiske til at det blir sittende. Men hun skal ha at denne komposisjonen kanskje er en av platas beste. «Last Ticket to Mars», høres mer ut som Trentin dessverre ikke kom seg med på turen til Mars. Men her finnes det elementer av Esbjörn Svensson Trio, som fungerer fint, med et slags repeterende spill som utvikles fint gjennom låta, før vi får «Lullaby For Stars», som er en vuggesang med et relativt enkelt tema som fungerer fint, før de gjør «BlackOut of Flirt» er også en neddempet ballade, og jeg føler vi er litt tilbake til start. Men her bidrar Gallo med relativt spennende bass-spill som løfter låta, før de avrunder med den mer pågående «Carrilon’s Death», hvor vi igjen er tilbake hos Esbjörn Svensson Trio. En oppløftende avslutning som gir rom for at vi vil høre mer av Vijaya Trentin.
Jeg synes litt for mye av musikken på denne innspillingen bare «rører ved overflaten» i det som virkelig kunne ha «røsket» opp i sjela til lytteren og satt oss ut. Innimellom klarer de tre å opprette en fin rytmikk som setter seg (litt), men altfor ofte blir musikken litt sånn «Ok, la oss få neste». Og det er synd, for det er ingen tvil om at Trentin har mye å fare med musikalsk. Man skal bare gi henne tid og plass. Og selv om denne anmelderen ikke opplever Chrysalis som et høydepunkt, hører jeg at Trentin har potensiale til å bli en pianist man skal følge med på. Lytt til vedlagte tubetube-klipp og gjør deg opp din egen mening. Det kan hende undertegnede er helt ute av kurs i vurderingen av denne pianisten.
Jan Granlie
Vijaya Trentin (p), Danilo Gallo (b), D.G: Alter Ego (dr)
