På skive

WAHLS TRIO

«Wahls Trio»
EGEN UTGIVELSE, AWCD01

Trommeslageren og perkusjonisten Arild Wahl lar seg inspirere både som musiker og komponist av jazzlegender som Ornette Coleman, Thelonius Monk, Paul Bley og andre.I løpet av sitt andre år ved Kungliga Musikkhøgskolan i Stockholm har han satt sammen en trio av musikere som er fleksible og mottakelige for et åpent og lekent spill.Jesper Söderkvist på vibrafon, som har vært innom det utmerkede bandet Angles 7, ledet av saksofonisten Martin Küchen, kanskje som vikar for Matthias Ståhl?, har en åpenbar virtuositet og et lekent og «åpent» spill.Det passer perfekt med Wahls komposisjoner, ogAnders Langørgen på kontrabass er en bassist som passer perfekt inn i denne triosammenhengen.I motsetning til Wahls luftige trommespill trenger musikken en solid ramme, som man finner vi hos Langørgen.

Trioen spiller komposisjoner skrevet av Arild Wahl, og musikken er leken, svingende og luftig med god plass til improvisasjon og friere tolkninger.

Når man nevner Coleman, Monk og Bley som inspirasjonskilder, er det samtidig umulig å komme utenom vibrafonisten Milt Jackson og Modern Jazz Quartet, selv om vi her får musikken som trio, uten John Lewis piano. Og samtidig er det klare elementer til vibrafonisten Gary Burtons tidligste karriere. Og fra de starter med «Påskharen» til de avslutter med «Skogen» er dette en svært overraskende innspilling, som låter strålende hele veien. Söderqvist skifter mellom vibrafon og marimba, noe som gjør musikken variert, for det er han som i hovedsak er den «førende» musikeren, men de to andre er hele veien tett på han med strålende spill.

Fjerdesporet, Misär» skiller seg litt ut fra de andre, i og med at de tar det helt ned, og vi får en vakker ballade, som nesten kan høres ut som noe Jan Johansson gjorde på sin plate «Musik genom fyre säkler», mens «Barnkalas» er en deilig komposisjon som swinger upåklagelig helt i Modern Jazz Quartets landskap.

I «Duktig» legger Wahl opp til et solid «hurtigløp» i introen før Langørgen kommer inn og Söderqvist må helt fram på tuppa for å holde følge. Dette er blitt en deilig «sommerlåt», som Gary Burton garantert vil elske, før vi får «Light Blue», som også er en swingende ballade, riktignok litt tyngre enn noen av de andre. Dette er en av Thelonious Monks fine ballader, som har tolkes på en personlig og fin måte, før de avslutter med «Skogen», som er en lett og fin låt, som både swinger fint, og når de innimellom beveger seg, nettopp inn i skogen og den svenske folkemusikken, før de igjen swinger i beste Modern Jazz Quartet-stil hvor det swinger storveis.

Wahl har laget relativt enkle, men ytterst effektive, temaer, som de tre behandler på utmerket måte, og vi møter tre musikere som har en felles forståelse for hvor de vil med musikken. Det er tett og fin kommunikasjon mellom de tre, og både Langørgen og Söderqvist gjør utmerkede solier, mens Wahl holder det hele sammen med stålkontroll i de bakre rekker.

Jan Granlie

Jesper Söderqvist (vib, mar), Anders Langørgen (b), Arild Wahl (dr, perc)

Skriv et svar