I den senere tid har vi anmeldt flere utmerkede plater hvor pianisten Isach Skeidsvoll har vært med. Og nå er det kommet enda en, så det er tydelig at Moldenseren i Bergen har mer enn nok å gjøre som musikant.
Bandet Water Music ble startet i 2018 ved Griegakademiet i Bergen. I presseteksten kan man lese: «Med lidenskap og stor interesse for både nordisk, europeisk og amerikansk free-jazz og improvisasjonsmusikk, og etter å ha jobbet sammen i flere ulike konstellasjoner, har gruppen Jung-Jae Kim (saksofon), Peter Dybvig Søreide (gitar), Andreas Hatzikiriakidis (trompet) og Isach Skeidsvoll (piano) bestemte seg for å lage et prosjekt sammen. Gruppen spiller fri-improvisert musikk i en akustisk setting, og ved å utelate både bass og trommer fra lydbildet skapes en uventet, åpen og frigjørende verden hvor tonalitet og energi kommer frem på en unik måte. Fra en svevende impresjonistisk kjerne skaper kvartetten et stort spekter av lydlandskap som dekker både penheten og de vakre dissonansene i musikken. De fire musikerne er også i stand til å skape en kraftfull vegg av lyd med enorm vitalitet og energi, hvor instrumentene smelter sammen i et unikt og personlig uttrykk». Platen inneholder seks låter eller «strekk», og Lpen skal silles på 45 rpm, så det er kanskje mer snakk om en litt forlenget EP. Men det spiller ingen rolle. Musikken er uansett spennende i sitt frittgående landskap, som varierer mye og som gir oss mange historier i bakhodet.
Og de starter med den stillegående «Peaceful Morning», med Hatzikiriakidis’ særegne trompetspill i front. Han har en tone her som stadig «sprekker», og blir en fin sammensmelting med Dybvig Søreides gitar, før de «tar løs» med Skeidsvolls aggressive piano i starten på «Pavlova of the Parallels, hvor det hele foregår adskillig friere enn åpningen. Og selv om Skeidsvoll «kaster seg inn i kampen» i starten er det gitaren som dominerer i lydbildet. Dette er en fri rockelignende låt, med lange blåsertoner over et hissig piano og gitar, som tar oss over i «A Beginning», som er en litt svevende sak med piano og gitartoner som tar oss med ut i universet. Noen Arve Henriksen-aktig trompetlyder tilføres under gitaren, som ikke akkurat overdriver i antall toner, men holder seg fint innenfor det akseptable i denne svevende saken. Og etter hvert vokser lydbildet en del. Skeidsvoll bruker hele pianoet og begge blåserne legger et underlag, samtidig som de utfordrer de andre musikerne på en spennende måte. Her synes jeg vi får spennende saksofonspill fra Jung-Jae Kim, og Dybvig Søreides trompetspill er spennende og utforskende. Og det hele utvikler seg til en fri improvisasjon som minner ikke så rent lite om en del kassett-innspillinger vi fikk fra Frode Gjerstad på slutten av 70-tallet.
B-siden starter med «Tottenham Outrage» og Skeidsvolls frie pianospill under gitaren og blåserne. «Tottenham Outrage» var et væånet ran i Tottenham i London den 23. januar 1909. Det resulterte i en to-timers jakt mellom politiet og bevepnede kriminelle over en avstand på seks miles, med anslått bruk av 400 patroner avfyrt av tyvene. Og den frie musikken vi får servert illustrerer på mange vis hvordan dette kunne oppleves, både av de kriminelle og politiet. En spennende «fight», hvor det mot slutten høres ut som det kun er gitaren og trompeten som overlevde.
Deretter får vi «Horray For Captain Spaulding». Captain Spalding er en fiktiv karakter skapt av Rob Zombie. Karakteren optrådte første gang i Zombies skrekkfilm fra 2003, House of 1000 Corpses, spilt av Sid Haig. Haig hadde også rollen som Spaulding i oppfølgeren The Devil’s Rejects og 3 from Hell. Dette er også en fritt improvisert låt, hvor alle musikerne yter maksimalt, og de klarer på en besynderlig måte å enes om hvilken retning de vil gå. For dette er ikke uorganisert frijazz, men fire musikere som er gode lyttere og som «drar lasset» sammen på en fin og spennende måte.
Så avslutter de denne spennende og frittgående innspillingen med «Unter den Linden» – denne lange gata i Berlin som alltid, både i gode og dårlig tider, har vært Berlins paradegate fra Brandenburger Tor i vest, til Schlossbrücke i øst, og som har fått navnet etter alle indetrærne som du fnner på begge sider av boulevarden. Gaten ble brukt til militærparader og triumftog både i det kejserlige Tyskland og i Hitlers 3. rige. Også her føles det som om det er gitaristen som tar styringen, men med trompeten som godt følge. Og bak trompeten får vi en slags majestetisk melodi som Jung-Jae Kim spiller spennende trompet over. Og jeg blir fasinert av trompetspillet. Det er litt som Don Cherry på sitt frieste, og ytterst originalt.
Dette er en plate som alle som søker etter noe nytt innenfor den frittgående improvisasjonsmusikken bør sjekke ut. Jeg synes de fire, unge musikerne med base i Bergen har laget en ytterst original innspilling som ikke bør forbigåes i stillhet. For dette er musikere vi kommer til å møte i mange sammenhenger i framtida. Og at de ikke opererer med bass og trommer i bandet, gjør lydopplevelsen helt spesiell og spennende, og det blir lettere å følge hver musiker, samtidig som det setter større krav til musikerne.
Spennende!
Jan Granlie
Jung-Jae Kim (s), Peter Dybvig Søreide (g), Andreas Hatzikiriakidis (tp) og Isach Skeidsvoll (p)
