Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

WENDY MCNEILL

«First There Were Feathers»
ROOTS AND RAMBLERS RECORDS, RAR066

Wendy McNeill kommer opprinnelig fra de store skogsområdene i Canada, og hennes store kjærlighet til vidåpne rom og lengselen kan høres i musikken. Hun omtales som en stor fan av underdogs, rare katter og modige hjerter. Og disse karakterene er ofte midtpunktene i sangene hennes, som hun lager ved å bruke loopet vokal, trekkspill, gitar, kalimba, synther og samples. Hun blir beskrevet som en artist som lager «dark twisted tales» og «wise moving music», og hun har stadig fått anerkjennelse for sine gripende tekster og fengslende liveshow, og tar lytterne med på en følelsesladet berg-og-dal-bane med en ånd som er både leken og heftig. Hun har gitt ut åtte studioalbum, bidratt med musikken til indiefilmer, danse- og teaterproduksjoner og turnert i Nord-Amerika, Europa, Brasil og Japan.

Hennes nye album First There Were Feathers følger prosessen etter at en skogbrann ødela området rundt hjemmet hennes, gjennom spørsmålene og svarene som dette tapet utløste. Ved å bruke analogien til «kanarifuglen i en kullgruve» valgte McNeill å bruke fugler som hovedingrediens og inspirasjon for albumet, da hun tenkte på den ubehagelige sannheten at villbranner og ekstremvær er den nye normalen i vår tid. Albumet henter fra vitenskapelige studier, personlig erfaring, klassisk litteratur og myter, og utforsker skjønnheten, mystikken og motstandskraften til fugler, og hvordan deres skjebne er nært forbundet med vår. First There Were Feathers, en blanding av myter og memoarer, og er et spennende album der Wendy McNeills folk noir-røtter og lidenskap for historiefortelling har vokst til å inkludere elementer av jazz og verdensmusikk, så vel som ekko av Beatles, tidlig Björk og Radiohead.

Jeg vet ikke helt om McNeill har flyttet til Sverige, men platen er innspilt i Svenska Grammofonstudion i Göteborg og i El Spot Studios i Valencia, og på platen har hun alliert seg med bassisten Dan Berglund (fra e.s.t., Rymden, Tonbruket, Jeanette Lindström, Fire! Orchestra, Lina Nyberg, Per «Texas» Johansson med flere) og trommeslageren Christoffer Cantillo (Mats Äleklint Quartet, Parti & Minut, Ståhls Trio med flere), som begge har tilhold i Sverige, mens resten av bandet består av Carlos Sanchis på accordion og sag, Heidi Erbrich på fiolin, Sebastrian Laverde på marimba og vibrafon, Bob Tildessley på trompet, Allyah Danielle på franskhorn, Albert Lorenz på celesta på en låt, Dana Fakhoury og Saria Tourbah på arabisk vokal, mens hun selv trakterer vokal, accordion, kalimba, celesta, mellotron, beats og synth samples, bits, bobs og «twisting of knobs».

Her på salt peanuts* skriver vi i hovedsak om jazz, gjerne i moderne utgaver. Men vårt slagord er «strong music», og det er her McNeill kommer inn. For selv om både Berglund og Cantillo er utmerkede jazzmusikere, er det ikke nok til å kalle dette et jazzalbum.

Men det finnes en rekke musikere i Canada med utsøkt sans for det man kaller folk noir. Og det folkemusikalske nærmer seg ofte det litt keltiske, og oppgjennom årene har vi møtt en rekke personligheter og ytterst dyktige musikere innenfor sjangeren, så som Loreena McKennit, Kate & Anne McGarrigle, Martha Wainwright med flere. Og det er lett å plassere McNeill inn i denne kategorien. Men jeg synes hun går lenger enn de nevnte. Jeg synes musikken vi får på denne, litt melankolske platen, er mye mer «up to date» med et lydbilde som er adskillig mer komplekst og utfyllende enn hos de nevnte, og inspirasjonskildene varierer stort. Hun skriver fine låter, tekstene er fremragende (og er trykt i innercoveret), arrangementene tette og fine, og medmusikantene er med på å gjøre dette til en spennende, melankolsk utgivelse, hvor McNeills litt dystre vokal gjør dette til en litt depressiv innspilling, men gjennomgående er musikken strålende. Favoritt? Det tiende sporet «Four Chambered Heart», hvor samspillet med Berglunds bass og Cantillos trommespill er fremragende, og som beviser McNeills evne til å skrive gode tekster som passer perfekt til det musikalske uttrykket. Og sistesporet, «Swallow, Dear Swallow», er en deilig avslutning, hvor man øyner et håp for framtida.

Jan Granlie

Wendy McNeill (v, acc, kalimba, celesta, mellotron, beats og synth samples, bits, bobs, «twisting of knobs»), Dan Berglund (b), Christoffer Cantillo (dr), Carlos Sanchis (acc, saw), Heidi Erbrich (vio), Sebastrian Laverde (marimba, vib), Bob Tildessley (tp), Allyah Danielle (frh), Albert Lorenz (celesta), Dana Fakhoury (v), Saria Tourbah (v)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.