Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

WENDY MCNEILL

«First There Were Feathers»
ROOTS AND RAMBLERS RECORDS, RAR066

Wendy McNeill kommer opprinnelig fra de store skogsomrÄdene i Canada, og hennes store kjÊrlighet til vidÄpne rom og lengselen kan hÞres i musikken. Hun omtales som en stor fan av underdogs, rare katter og modige hjerter. Og disse karakterene er ofte midtpunktene i sangene hennes, som hun lager ved Ä bruke loopet vokal, trekkspill, gitar, kalimba, synther og samples. Hun blir beskrevet som en artist som lager «dark twisted tales» og «wise moving music», og hun har stadig fÄtt anerkjennelse for sine gripende tekster og fengslende liveshow, og tar lytterne med pÄ en fÞlelsesladet berg-og-dal-bane med en Änd som er bÄde leken og heftig. Hun har gitt ut Ätte studioalbum, bidratt med musikken til indiefilmer, danse- og teaterproduksjoner og turnert i Nord-Amerika, Europa, Brasil og Japan.

Hennes nye album First There Were Feathers fÞlger prosessen etter at en skogbrann Þdela omrÄdet rundt hjemmet hennes, gjennom spÞrsmÄlene og svarene som dette tapet utlÞste. Ved Ä bruke analogien til «kanarifuglen i en kullgruve» valgte McNeill Ä bruke fugler som hovedingrediens og inspirasjon for albumet, da hun tenkte pÄ den ubehagelige sannheten at villbranner og ekstremvÊr er den nye normalen i vÄr tid. Albumet henter fra vitenskapelige studier, personlig erfaring, klassisk litteratur og myter, og utforsker skjÞnnheten, mystikken og motstandskraften til fugler, og hvordan deres skjebne er nÊrt forbundet med vÄr. First There Were Feathers, en blanding av myter og memoarer, og er et spennende album der Wendy McNeills folk noir-rÞtter og lidenskap for historiefortelling har vokst til Ä inkludere elementer av jazz og verdensmusikk, sÄ vel som ekko av Beatles, tidlig Björk og Radiohead.

Jeg vet ikke helt om McNeill har flyttet til Sverige, men platen er innspilt i Svenska Grammofonstudion i Göteborg og i El Spot Studios i Valencia, og pĂ„ platen har hun alliert seg med bassisten Dan Berglund (fra e.s.t., Rymden, Tonbruket, Jeanette Lindström, Fire! Orchestra, Lina Nyberg, Per «Texas» Johansson med flere) og trommeslageren Christoffer Cantillo (Mats Äleklint Quartet, Parti & Minut, StĂ„hls Trio med flere), som begge har tilhold i Sverige, mens resten av bandet bestĂ„r av Carlos Sanchis pĂ„ accordion og sag, Heidi Erbrich pĂ„ fiolin, Sebastrian Laverde pĂ„ marimba og vibrafon, Bob Tildessley pĂ„ trompet, Allyah Danielle pĂ„ franskhorn, Albert Lorenz pĂ„ celesta pĂ„ en lĂ„t, Dana Fakhoury og Saria Tourbah pĂ„ arabisk vokal, mens hun selv trakterer vokal, accordion, kalimba, celesta, mellotron, beats og synth samples, bits, bobs og «twisting of knobs».

Her pÄ salt peanuts* skriver vi i hovedsak om jazz, gjerne i moderne utgaver. Men vÄrt slagord er «strong music», og det er her McNeill kommer inn. For selv om bÄde Berglund og Cantillo er utmerkede jazzmusikere, er det ikke nok til Ä kalle dette et jazzalbum.

Men det finnes en rekke musikere i Canada med utsÞkt sans for det man kaller folk noir. Og det folkemusikalske nÊrmer seg ofte det litt keltiske, og oppgjennom Ärene har vi mÞtt en rekke personligheter og ytterst dyktige musikere innenfor sjangeren, sÄ som Loreena McKennit, Kate & Anne McGarrigle, Martha Wainwright med flere. Og det er lett Ä plassere McNeill inn i denne kategorien. Men jeg synes hun gÄr lenger enn de nevnte. Jeg synes musikken vi fÄr pÄ denne, litt melankolske platen, er mye mer «up to date» med et lydbilde som er adskillig mer komplekst og utfyllende enn hos de nevnte, og inspirasjonskildene varierer stort. Hun skriver fine lÄter, tekstene er fremragende (og er trykt i innercoveret), arrangementene tette og fine, og medmusikantene er med pÄ Ä gjÞre dette til en spennende, melankolsk utgivelse, hvor McNeills litt dystre vokal gjÞr dette til en litt depressiv innspilling, men gjennomgÄende er musikken strÄlende. Favoritt? Det tiende sporet «Four Chambered Heart», hvor samspillet med Berglunds bass og Cantillos trommespill er fremragende, og som beviser McNeills evne til Ä skrive gode tekster som passer perfekt til det musikalske uttrykket. Og sistesporet, «Swallow, Dear Swallow», er en deilig avslutning, hvor man Þyner et hÄp for framtida.

Jan Granlie

Wendy McNeill (v, acc, kalimba, celesta, mellotron, beats og synth samples, bits, bobs, «twisting of knobs»), Dan Berglund (b), Christoffer Cantillo (dr), Carlos Sanchis (acc, saw), Heidi Erbrich (vio), Sebastrian Laverde (marimba, vib), Bob Tildessley (tp), Allyah Danielle (frh), Albert Lorenz (celesta), Dana Fakhoury (v), Saria Tourbah (v)

Skriv et svar