Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

WILLIAM PARKER

«Painters Winter»
AUM FIDELITY, AUM116-21

NĂ„r tre gamle venner innenfor den nyere jazzen mĂžtes til plateinnspilling, kan det nesten ikke gĂ„ galt. Og det er ogsĂ„ tilfelle nĂ„r bassisten William Parker avtaler studiotreff i Park West Studios i Brooklyn med trompeteren, saksofonisten, klarinettisten og flĂžytisten Daniel Carter og trommeslageren Hamid Drake. De hadde avtalt innspilling i januar 2020, og nĂ„ er denne utmerkede platen her, hvor Parker har skrevet alle de fem komposisjonene som er «a tribute to the flow of rhythm as melody and pulsation. Laced with the joy and the bounce, the dance and the heart beat», som han selv skriver i coverteksten. Dette er trioens andre plate, etter «Painter’s Spring» som kom pĂ„ selskapet Thisrsty Ear i 2000, sĂ„ det var sannelig pĂ„ tide med et nytt studiotreff.

Og det starter perfekt med «Groove 77», hvor Parkers markante bass-spill driver Carter, her pÄ trompet i starten, fÞr han gÄr over til saksofon, og Drake inn i en aldeles nydelig lÄt som forteller det meste om denne utsÞkte bassistens evner til Ä lage drivende god musikk. Det er nesten som Ä hÞre Charles Mingus i enkelte av sekvensene, og det hele swinger deilig.

Andresporet, «Painters Winter» er helt annerledes, og den Äpner med Carters flÞyte og Parker pÄ trombonium. Dette er et messinginstrument som tidligere ble laget av H.N. White Company og Conn-Selmer. Det ble oppfunnet av H.N. White i 1938 og ble produsert til midten av 1970-tallet. Tromboneiumet ligner en vanlig trombone eller et tenorhorn eller eufonium, men i en mindre, mer kompakt form og med tre ventiler i stedet for slide. Dette er en mye mer eksperimenterende lÄt enn Äpningen, med Drakes lÞse trommespill som assistanse i bakgrunnen. Men selv om dette er mye lÞsere og friere, er det en essens i spillet som fascinerer. Og det er spennende Ä hÞre Carter spille flÞyte slik han gjÞr her, sammen med Parkers trombonium, som jeg ikke visste han ogsÄ trakterte. En ettertenksom komposisjon som blir en fin avveksling fra Äpningen.

SÄ fÞlger «Happiness», samme navn som de internt bruker pÄ trioen nÄr de er ute pÄ turné. Og her er bassen igjen pÄ plass under Carters altsaksofon, som blir litt avventende og forsiktig. Bass-spillet er perfekt sammen med Drakes fine trommespill, og lÄten er en typisk Parker-komposisjon, hvor musikerne gÄr dypt inn i den musikalske materien, og «skviser» ut det som er mulig Ä fÄ ut av denne komposisjonen. Og det er deilig Ä hÞre hvordan Parker og Drake samarbeider her, og legger det perfekte grunnlaget for at Carter nesten kan gjÞre hva han vil i fronten. Og begge er svÊrt lydhÞre, og reagerer pÄ hvert lille «vink» fra Carter.

SÄ er de over i «Painted Scarf», hvor det er relativt «svevende» i starten med arco-spill fra Parker, lekende saksofonspill og Drake i en litt tilbaketrukket plassering, fÞr Parker «tar grep» og legger en deilig rytme i bassen, som kunne kommet rett fra Mingus, og lÄten endrer karakter. Men Carters saksofonspill er like prÞvende, noe som fungerer perfekt, og hvor det aldri er tvil om at det er Parker som styrer. Carters spill kan minne litt om Ornette Coleman i et roligere parti, fÞr Drake kaster seg rundt med et deilig trommebreak, for han legger opp til et swingmÞnster slik nesten bare han kan. Men det varer ikke lenge. Han bare mÄ variere. Og pÄ den mÄten er han med pÄ Ä lage en nydelig lÄt, som aldri blir likegyldig. Dette er en todelt komposisjon hvor andredelen starter med Carters flÞyte og Parker pÄ shakuhachi, en japansk og kinesisk flÞyte han ofte plukker fram pÄ plater og konserter, og hvor stemningen blir en helt annen. Her har Drake en kort «kaffepause», men ikke sÄ lenge at han lar de to holde pÄ i det uendelige. Men han kommer rolig inn, og legger smÄ rytmiske mÞnstre inn i helheten som fÄr de to andre til Ä gli mer og mer over i et mer rytmisk spill, eller bli enige om tempo og rytme. Og dette er typisk for Drake. Han kommer «smygende» pÄ sin ytterst vennlige mÄte, og uten store fakter, legger pÄ sitt spill som en vennlig gest. Og dette tommespillet er med pÄ Ä gjÞre flÞyte-og shakuhachispillet til noe mer enn flÞrting med Þstlige kulturelementer. Nydelig!

SÄ avslutter de med «A Curley Russell», som er en hyllest til bassisten Dillon «Curley» Russell, som dÞde i 1986, og som blant annet var medlem av Tadd Dameron Sextet. I sin storhetstid var en svÊrt etterspurt bassist pÄ grunn av at han var en mester i Ä spille i hurtig tempo. Og her kunne man kanskje forventet at Parker skulle legge ut i «hundre», men han holder seg i skinnet, og vi fÄr en nydelig, litt Ornette Coleman-aktig lÄt hvor det swinger deilig av alle tre. Det er ikke like mye «trÞkk» i spillet il Carter lenger, han begynner tross alt Ä bli en voksen mann, men hans bidrag er strÄlende, og det fÞles som hver tone er perfekt plassert. Og bak boltrer Drake seg, og vi kan nesten fonemme at han smiler under rastaflettene. Og nÄr Parker legger ut pÄ en «reise» i fire flate i en kort sekvens, er dette bare deilig. Vi fÄr en fin trommesolo, som er et kroneksempel pÄ hvordan en trommesolo i en slik trio skal utfÞres, rolig og avbalansert og ingen ego-tripp. SÄ fÄr vi Carter i en relativt fri rolle, hvor spillet hans er nydelig over bass og trommer, og han blir hele tiden pushet av Parker og Drake til Ä yte maksimalt.

SÄ fÄr vi en bass-solo, som er en kombinasjon av Mingus og Charlie Haden, det vil si: Typisk William Parker. FÞr han legger i vei med fire flate igjen og Carter og Drake kommer inn og avrunder en utrolig fin plate, som pÄ sin enkle mÄte swinger nesten hemningslÞst pÄ grunn av bass-spillet til Parker og Drakes deilige trommespill.

Parker forteller i coverteksten at malere elsker vinteren. «Painters love the winter, they hunker down and begin masterpieces», forteller han. Samtidig forteller han at trioen pÄ platen har vÊrt pÄ leting etter sjeldne blomster. «Flowers without preset chords yet changing moods tempos and colors according to the story they are telling». Og det synes jeg er en svÊrt god beskrivelse pÄ den musikken vi fÄr servert pÄ denne utrolig deilige innspillingen. «Less is more» er det noe som heter. Og et godt bevis pÄ det synes jeg vi fÄr fra denne trioen. De finner blomster som dukker opp fra snÞen. De betrakter dem, snakker litt med og om dem, og improviserer rundt dem pÄ en fremragende mÄte. Og nÄr det er tre gode, gamle venner som mÞtes til samspill med de samme visuelle ideene, og nÄr de kjenner hverandre sÄpass godt som disse tre musikerne gjÞr, blir det storartet musikk ut av det.

Nok en perle av en plate fra vÄr bass-favoritt, med assistanse og hjelp av en av de mest spennende trommeslagere vi kjenner og en saksofonist med full kontroll og begge beina godt plantet pÄ bakken.

Nydelig!

Jan Granlie

William Parker (b, trombonium, shakuhachi), Daniel Carter (tp, as, ts, cl, fl), Hamid Drake (dr)

Skriv et svar