Så er vi tilbake til 1976, og et av de mange amerikanske banda som på den tiden reiste rundt fra klubb til klubb i hele Europa for å tjene til livets opphold. De musikerne vi hører på denne innspillingen fra Liederhalle Mazartsaal i Stuttgart den 22. mars, var alle på en «evig» Europa-turné, og de fleste har vært å høre på en rekke klubber i Skandinavia. Jeg tror faktisk de var i Norge jevnlig, og flere av musikerne ble nærmest lommekjente hjemme hos flere nachspiel-arrangører rundt om på den norske vestkysten.
Vi møter trompeteren Woody Shaw, tenorsaksofonisten Junior Cook, pianisten Ronnie Mathews, bassisten Stafford James og trommeslageren Louis Hayes i seks låter som fremføres slik sånn musikk skal fremføres, hvor tapeten nærmest renner av veggene, og ølskummet står høyt.
De starter med Woody Shaws «The Moontrane», og derfra og ut leveres det kvalitetsbop fra noen av de beste fagfolka i klassen.
Lester Youngs «Obsequious», Walter Booker og Cedar Waltons «Book’s Bossa», Ronnie Mathews «Ichi-Ban», Sterns «Sun Bath» og Kaper og Websters «Invitation», ga de fremmøtte og oss som nå får muligheten til å høre denne musikken igjen, en høytidsstund med musikk som svir og brenner.
Særlig heftig er Woody Shaws trompetspill som hele tiden er intenst, skarp og fin. I tillegg spiller han noen solier som raskt plasseres i øverste skuff.
I tillegg er Louis Hayes i storform denne kvelden. Han fyrer av et trommespill som sparker de andre musikerne framover, og som virkelig setter dem på prøve.
Junior Cook slipper ikke like mye til som Shaw, men når han får muligheten leverer han noen fine solier, som for eksempel på «Book’s Bossa», hvor han nesten brenner like sterkt som Shaw.
Mathews pianospill er energisk og fint, og James er helt framme på tuppa når han gjør en heroisk innsats for å følge Hayes trommespill. Eneste ulempen er at basslyden blir veldig 70-talls. Det var tydelig at en del lydmenn på den tiden slet med å gi musikerne god lyd på konsertene. Men det er ikke James skyld, og det er ikke verre enn at vi kan leve med det.
Samlet sett er dette musikk med røtter i Art Blakey og hans Messengers, Eastern Rebellion, og de mange andre som gjorde seg bemerket på klubber i Europa på 60- og 70-tallet. For oss som satt fjetret å hørte på, var dette noe nytt, som vi tidligere bare hadde fått gleden av å høre på plate, og vi fikk en følelse av at «den store verden» omsider også hadde nådd oss, langt der oppe i ødelandet Norge.
Vi snakker Lucullus og Gamle Molde i Molde, Club7 i Oslo, Studentsenteret i Bergen, og sikkert også Jazzhus Montmartre i København gyllene Cirkeln i Stockholm og de andre spillestedene rundt om i Norden.
Og når vi får denne musikken på plate, så mange år etterpå, blir vi nesten nostalgiske over at vi fikk høre disse musikerne live, på relativt små steder, langt fra «The Big Apple» og verden ellers.
Jan Granlie
Woody Shaw (tp), Junior Cook (ts), Ronnie Mathews (p), Stafford James (b), Louis Hayes (dr)
