Den israelske bassgitaristen Yosef Gutman Levitt er født i 1979 Sør-Afrika. Han vokste opp i et jordbruksområde kjent som Knoppieslaagte, og begynte å ta musikktimer i en tidlig alder, men forlot pianoet til fordel for skateboard da han var 11. Livet på gården var stille, høner, gjess og hester streifet rundt på eiendommen. Dette ga mye tid til «kickflip»-trening på de murte flatene rundt gårdshuset. Da han var 16 flyttet han lidenskapen tilbake til musikk. Inspirert av Weather Report tok han opp bassgitaren. Den samme stillheten som ga ham uavbrutt skateboardtrening var et perfekt miljø for mange timer for å utvikle bass-spillet. Som 18-åring sendte Yosef inn et opptak av arrangementet hans av den sørafrikanske nasjonalsangen til Berklee College of Music i Boston, som deretter inviterte ham til å studere på et stipend. På Berklee fikk han nye venner, så som trompeteren Avishai Cohen, gitaristen Lionel Loueke, Walter Smith III og hans mangeårige venn, Gilad Ronen. Gjennom knallhard øving på bassgitaren, begynte en egen stil å vokse frem. Etter å ha blitt, flyttet han til New York sammen med Lionel Loueke og flere andre.
Å bygge en jazzkarriere i New York City var ikke noen lett oppgave. Innviet i New York-livet i en støyende leilighet i Brooklyn på Atlantic Avenue, var det første han gjorde var å få seg en jobb. Han jobbet knallhardt på et restaurantkjøkken, og brukte inntektene fra arbeidet mellom å betale husleie og å betale kvalitetsmusikere for å spille med ham torsdagskveldene på et spillested i Brooklyn. Han spilte blant annet med Lionel Loueke, Ben Monder og Robert Stillman. Dette var en periode med rikelig musikalsk utvikling for Yosef frem til en kald vinterkveld på vei hjem fra det populære jazzstedet Zinc Bar…
På det sene nattoget hjem spurte Yosef seg selv hvorfor han holdt på slik han gjorde? Hva var musikk for ham og hvorfor gjorde han det? Han tok en pause på sin kunstneriske karrierevei, til svaret dukket opp over ti år senere. Under et kunstneriske sabbatsår drev han med kommersiell musikk. Han produserte over 100 låter for Oprah Winfrey Show i løpet av et år på høyden av showets popularitet. Da det kapittelet var over, forlot han musikken igjen for å lære seg hvordan man programmerer og designer programvare.
midlertidig ytelsen fullstendig og lærte seg selv hvordan man programmerer og designer programvare. Han fortsatte i teknologisektoren fram til 2018. Da fikk han svaret han var på jakt etter, , og i en 180° omvending vendte han hovedfokuset tilbake til den akustiske bassgitaren og begynte å forberede seg teknisk og musikalsk for en debututgivelse – full av mange år med tidligere uuttrykt kreativitet.
På Upside Down Mountain, hans første trioinnspilling, deler han det han har lært på sitt primære instrument, den akustiske bassgitaren. Med en varm, syngende, lyd, med fokus på enkle uttrykksfulle melodier.
Tittelen Upside Down Mountain, refererer ifølge Levitt til «en historie om en kjærlighet som er så stor, det er som om et fjell holdes over hodet vårt som når som helst kan slippes – en kjærlighet som er overbevisende og ikke gir rom for selv en skygge av tvil». Sammen med pianisten Omri Mor og trommeslageren Ofri Nehemya, får vi 12 komposisjoner gjort av Levitt og Gilad Ronen, og allerede fra start, i den fine «Wedding Song», hvor det høres ut som han spiller akustisk gitar med nylonstrenger i starten, er dette vakker musikk. Og det er ikke vanskelig å høre hvor musikken kommer fra, spesielt på grunn av håndtrommespillet til Nehemya i starten.
Og her fra og ut, er dette en vakker innspilling. Når man tenker akustisk bassgitar, så går tankene automatisk til Steve Swallow, som er «sjefen» på dette instrumentet. Men i Levitt og Ronens komposisjoner bevegeer de seg et godt stykke bort fra Manhattan, Brooklyn og storbylivet i New York og tilbake til starten – på bondelandet, enten i Sør-Afrika, men aller mest i Mdt-Østen. Og hele veien er det en sårhet i musikken som får den til å gå rett i hjertet, i alle fall på denne anmelderen.
Og han har virkelig fått med medmusikanter som har forstått hvor han vil med musikken. Hele veien er det relativt «enkelt», det er mange lyriske partier, og flere av komposisjonene kan regnes som perler. Hør for eksempel på den fine åpningslåta, «Wedding Song», eller den fine «Family (Folk Vibe)».
Alle komposisjonene på Upside Down Mountain er laget på samme tid, og skapt der og da. Etter noen timer med opptak hadde han materiale til et album, som han sendte til medprodusent Gilad Ronen, som forsto musikken og hva Levitt hadde tenkt. Og etter litt bearbeiding (det er muligens derfor Ronen blir regnet som medkomponist), har vi fått et nydelig album med lyrisk og fin jazz, med tydelige røtter, og som man aldri kan forestille seg at er laget midt i storbyen.
Jan Granlie
Yosef Gutman Levitt (ac.bg), Omri Mor (p), Ofri Nehemya (dr)
