På skive

YUMA UESAKA / CAT TOREN / COLIN HINTON

«Ocelot»
577 RECORDS, 585

The debut album of the Brooklyn-based trio Ocelot – Canadian pianist Cat Toren, Japanese saxophonist-clarinetist Yuma Uesaka who recently released a duo album with pianist Marilyn Crispell, «Streams» (Not Two, 2021) and American drummer-percussionist Colin Hinton, presents a highly disciplined outfit with a strong collective identity, focusing on exploring space and tone, introspection and mutuality, challenge and irresistibility. Ocelot draws inspiration from like-minded, bass-less seminal trios like Paul Motian Trio, Paradoxical Frog (Ingrid Laubrock/Kris Davis/Tyshawn Sorey), Fieldwork (Steve Lehman/Vijay Iyer/Tyshawn Sorey) and The Bell (Ches Smith/Craig Taborn/Mat Maneri).

«Ocelot» was recorded at The Bunker Studio in Brooklyn in October 2019, after a year-long process of composing, rehearsing, touring and local gigging for the trio. Naturally, this process deepened Ocelot’s tight and supportive interplay and the organic affinity and its approach to the recorded material. Remarkably, Toren was pregnant with her daughter during the entire process, a challenge made easier by the keenly friendly relationships in the trio.

Toren, Uesakfa and Hinton share the compositional duties, but all eight compositions emphasize rich melodies and atmosphere, and obviously, deep listening, whether the music is meditative or more volatile.  Hinton’s «Factum», «Contempruality» and «Sequestration» and Toren’s «Anemone» and «Crocus» stress the collective and disciplined interplay of the trio and the manner in which Toren, Uesaka and Hinton explore together, as one sonic entity, the lyrical, introspective and spacious themes while resonating each other’s ideas. Uesaka’s «Iterations I» and «Post» repeat the same recipe, but in a more urgent and dramatic manner, relying on minimalist Steve Reich-like, slow-shifting, repetitive gestures on the latter piece.

Eyal Hareuveni 

……

Ocelot er den nye Brooklyn-baserte trioen til pianisten Cat Toren, saksofonisten og klarinettisten Yuma Uesaka og trommeslageren og perkusjonisten Colin Hinton. I en vanskelig tid for verden debuterer den nye Brooklyn-baserte trioen med et album som vektlegger melodi og atmosfære, enten musikken er meditativ eller «fri». Trioens plate er et resultat av ett år med komponering, øving, turnering og lokale spillejobber – inkludert et opphold i oktober 2019 i New Haven, Connecticut, og en turné på østkysten av USA og Canada som utdypet trioens kjemi og dens tilnærming til materialet som ble spilt inn senere samme måneden. Toren var gravid med datteren under hele prosessen, en utfordring som ble gjort lettere av de sterkt støttende forholdet i bandet. «Vi er tre venner som stoler på hverandre, snakker lett og har enorm respekt for hverandre», forklarer Toren. «Forholdene oss imellom er grunnlaget for den interaktive kommunikasjonen i trioen, som selvsagt kan variere – og vi har gjort konserter som var musikalsk veldig utfordrende, og vi har spilt konserter på barer var alt satt perfekt».

Vi får åtte komposisjoner, hvor Hinton har laget fire, og Uesaka og Toren to hver, og de starter med Hintons «Daimon II», som er en ettertenksom og litt svevende komposisjon, hvor særlig kommunikasjonen mellom Uesaka og Toren er viktig. Og selv om dette er musikk fra tre musikere med tilhold i Brooklyn, føler jeg de har vel så mye inspirasjon fra den nyere jazzen i Europa, som hos det rike musikkmiljøet i bydelen de holder til i.

Jeg tenkte faktisk litt på om den norske bassisten Eivind Opsvik, som er en aktiv musiker i Brooklyn-miljøet hadde hatt en finger med i dette prosjektet, og da jeg sjekket coveret, fant jeg ut at han hadde mikset opptakene. Og lytter man til musikken, så kan man nesten mistenke Opsvik for å ha påvirket de tre positivt med musikk fra hans hjemland.

Musikken er kontemplativ, og der hvor Uesaka plukker fram klarinetten, synes jeg det virkelig blir interessant.

Men det er tre lyttende musikere vi møter. De har et ytterst tett samspill, og ingen går «i veien for hverandre» gjennom de åtte låtene. Innimellom blir musikken veldig ettertenksom og «svevende», mens de i andre «strekk» tar utgangspunkt i nøye nedskrevede noter, før de lar improvisasjonen overtar. Innimellom synes jeg kanskje at jeg savner ltt struktur i det de fremfører, for det hender at de nesten mister den kollektive kontrollen, men, som oftest, tar de seg godt inn igjen, og musikken åpner seg opp, blir mer «å kjenne på», kommunikasjonen gjenopprettes.

Men gjennomgående er dette en spennende innspilling, som krever at man skal sette seg rolig ned, og åpne opp «slusene» inn til hjerne og sjel. Og gjør man det, vil man få en fin opplevelse med denne trioen.

Jan Granlie

Cat Toren (p, Nord), Yuma Uesaka (ts, Bb, Bb, contralto), Colin Hinton (dr, perc, gongs, glockenspiel, vib) 

Skriv et svar