På skive

ZEUTHEN / ANDERSKOV / VESTERGAARD

«Ecstatic Embrace»
ILK RECORDS, ILK315LP

Altsaksofonisten Jesper Zeuthen, er en bauta i det danske jazzliv. Gjennom en rekke år har han med jevne og ujevne mellomrom dukket opp på de alternative scenene, særlig i København, og det er alltid spennende å følge med på hva han gjør musikalsk. Første gang jeg hørte ham, tror jeg, var sammen med pianisten Carsten Dahl, bassisten Nils Bo Davidsen og trommeslageren Stefan Pasborg i den utsøkte kvartetten Carsten Dahl Experience, ifølge Dahl, Danmarks minst populære ensemble, siden det var totalt umulig å booke jobber for bandet. Men det var en nydelig kvartett, som var et godt «lærested» både for Dahl, Davidsen og Pasborg, og deres siste innspilling, «Caleidoscopia» (Storyville, 2016), ble anmeldt på salt peanuts*, og anmeldelsen kan du lese HER

Samarbeidet mellom Zeuthenj, pianisten Jacob Anderskov og trommeslageren Anders Vestergaard har pågått en god stund, noe som resulterte i platen «Out of the spectacle», også på ILK, med bandnavnet ZAV i 2018, og platen ble selvsagt anmeldt på salt peanuts* og anmeldelsen kan du lese HER.

Under Copenhagen Jazz Festival i 2019, spilte trioen i Koncertkirken på Blågaards Plass, og om jeg ikke tar helt feil, så vbar salt peanuts* utskremte på plass i den fine kirken under konserten. Og nå er det beste fra deres sett denne kvelden dokumentert på platen, «Ecstatic Embrace». Vi får to låter, en på hver side av Lpen, «Part I» og Part II», og det er slik denne trioen arbeider. En av de tre inleder, og så henger de andre to seg på, kommer med innspill, og «lar det stå til». Dette er en krevende form for musikkformidling, siden man aldri helt vet hva de andre musikerne tenker akkurat denne dagen, men det er tydelig at disse tre musikerne snakker sammen og har god kjennskap til hverandre og hvor de har tenkt å bevege seg musikalsk.

Og ofte er det Anderskov som legger en innledende sekvens, som inviterer de andre musikerne inn i «selskapet». Tidligere syntes jeg at Anderskovs pianospill ble veldig innadvent, og at det føltes som han spilte mye «for seg selv». Men de siste par, tre årene, synes jeg hans spill har åpnet seg opp, og at han leverer strålende og ytterst kreativt, moderne pianospill. Etter kort tid, kommer Vestergaard inn med «lekende» trommespill, og det virker nesten som de bare bare venter på at Zeuthen skal komme inn. Men Zeuthen er ikke den som forhaster seg. Han lar de to holde på og utvikle en strålende duosekvens, mens altsaksofonisten sitter som en statue i midten av scenen med øynene lukket, og får med seg alle detaljene i de to sin musikk. Men det tar ikke så veldig lang tid før hans ytterst skarpe og intense tone nærmest «skjærer» seg gjennom lokalet. Og da er alt på plass.

Å høre Zeuthens spill er hver gang en åpenbaring. Han har en stoisk ro over det han gjør, men med verdens skarpeste altsaksofontone «tar han» lokalet med få bevegelser. Oh følger man hans spill, oppdager man at han har solide røtter i det for eksempel Albert Ayler og John Tchicai gjorde på 60-tallet. Men det er nesten noe majestetisk over tonen og scenepersonligheten til Zeuthen. Han driver overhode ikke med noe publikumsfrireri, men leverer det han skal, and that’s it!

Å for en måte han leverer det på! Det han spinner fram i løpet av disse 34 minuttene er nesten ut av denne verdenen. Hver tone har en mening, og det finnes ikke en eneste tillært frase man kan kjenne igjen fra konsert til konsert.

Og Zeuthen må være den absolutt perfekte saksofonist for Jacob Anderskovs kreative og eksperimentelle pianospill. Anderskov er en mester i slike sammenhenger. Han utfordrer, inviterer inn og leverer strålende spill, enten han får holde på alene, eller han backer opp de andre. Og Vestergaard har de senere årene utviklet seg stort bak trommene. Han har mange av freejazz-trommeslagernes attack inne, samtidig som han viser en frihet i spillet som også er med på å pushe de andre musikerne. Og han er den perfekte «sparringspartner» for Anderskov og Zeuthen.

Dette liveopptaket er rett og slett blitt glimrende. Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke festivaler og klubber ligger på telefonen hele tiden for å få fatt i denne, eller andre sammenhenger hvor Zeuthen er med. Men et godt tips, er å sjekke ut denne trioen. Så kan det nok være vanskelig for de mer kreative festivalene og klubbene å gå utenom nesten gang festival- eller klubbprogrammet skal bookes.

Heldigvis har undertegnede mulighet til å høre disse tre musikerne mange ganger i løpet av året på de alternative klubbene i København, og hvis konserten i Literaturhaus i København den 22. november 2019, som var en dundrende feiring av Zeuthens 70-årsdag, ble tatt opp, eller konserten med Zeuthens store band, Store Claus, i Mandagsklubben litt tidligere på høsten, så bør det ut på plate umiddelbart.

Men inntil det skjer, så koser jeg meg mer enn godt nok med Jesper Zeuthens utsøkte spill, Jacob Anderskovs eminente spianospill og Vestergaards lekne trommespill.

En perle av en plate med frittgående musikk!

Jan Granlie

Jesper Zeuthen (as), Jacob Anderskov (p), Anders Vestergaard (dr)

Skriv et svar