Så har nok en av våre helter i jazzen forlatt denne verden.
Saksofonisten Huey «Sonny» Simmons ble født den 4. august 1933 og forlot oss den 6. april 2021. Han ble født på Sicily Island i Louisiana, og vokste opp i Oakland, California, hvor han begynte å spille engelsk horn (Simmons og Vinny Golia er blant de få musikerne som har vært opptatt av dette instrumentet i jazzsammenheng). 16 år gammel tok han opp altsaksofonen, som ble hans viktigste instrument. Simmons spiller primært avantgarde, og han fordypet seg ofte i den frie improvisasjonen. Hans daværende kone, Barbara Donald, spilte trompet på flere av hans tidlige plater, som på ESP-disk-platene «Staying on the Watch», «Music from the Spheres; Arhoolie Manhattan Egos», «Rumasuma» og dobbeltalbumet «Burning Spirits». Han samarbeidet også med Prince Lasha på flere innspillinger, hvorav to, «The Cry!» (1963) og «Firebirds» (1968) – ble utgitt av Contemporary-selskapet. Personlige problemer avsporet både musikkarrieren og hans private liv, og førte til skilsmisse og hjemløshet. Han holdt en lengre tid til på gatene i San Francisco, til han fikk i gang karrieren igjen tidlig på 90-tallet og begynte å spille på jazzklubber igjen. Hans retur på midten 90-tallet resulterte i to album, «Ancient Ritual» og «American Jungle», for Quincy Jones’ Qwest Records, sammen med konserter på flere europeiske jazzfestivaler, som for eksempel Moers Festival og Saalfelden Jazz Festival. Han har siden vært en fast gjest på europeiske festivaler, og siden 2000 har han vært co-leder for The Cosmosamatics med saksofonisten Michael Marcus.
Ved siden av desamarbeidsprosjektene han var med på som vi har nevnt over, gjorde han også plater sammen med Elvin Jones, Jimmy Garrison («Illumination, Impulse, 1963), Eric Dolphy («Conversations», 1963 og «Iron Man», 1963) og Robert Stewart («Happy Birthday Trane», 1999). Han gjorde også flere plater i eget navn med egen kvartett og trio og med musikere som blant annet pianisten Horace Tapscott,
I Norge samarbeidet han i en lengre tid med saksofonisten Jon Klette, noe som resulterte i innspillingene «The Traveller» med Vidar Johansen (fl), Karin Ravnan (c), Ole Thomas Kolberg (dr), Anders Aarum (p), Bendik Foss (bratsj), Eyleen Siegel og Harald Aadland (vio), «I’ll See You When You Get There» med Mats Eilertsen (b), Anders Aarum (p) og Ole Thomas Kolberg (dr) og «Atomic Symphony» med Jon Klettes Crimetime Orchestra og Kringkastingsorkesteret (KORK), som ble innspilt under Oslo Jazzfestival i august 2008.
Da Sonny Simmons var i Norge i forbindelse med konserten med Crimetime Orchestra og KORK, gjorde jeg et intervju med Simmons, som vil bli publisert på salt peanuts* om få dager, og der møtte jeg en usedvanlig hyggelig musiker som hadde startet et nært og godt vennskap med den norske saksofonisten og organisatoren Jon Klette. Klette forlot oss dessverre den 31. juli 2016, og om de to havner på samme sted, etter at Simmons har forlatt oss, er jeg overbevist om at Klette sitter klar med en ledig stol, et lite glass og et stort smil for å ønske sin gode venn velkommen.
Den siste plateproduksjonen jeg har med Simmons er den spennende 8-CD boksen «Leaving Knowledge, Wisdom and Brilliance / Chasing the Birds» på Improvising Beings, fra 2014.
Da Jon Klette forlot oss altfor tidlig, fikk jeg personlige hilsener fra Simmons fra hans tilholdssted i Frankrike via plateselskapet Improvising Beings, og senest i går snakket vi om han i salt peanuts*-redaksjonen. Vi visste han var ved skrantende helse, og det var lenge siden vi hadde hørt noe fra han, men at han hadde forlatt oss for noen dager siden visste vi ikke før sent i kveld.
Hvil i fred, gode mann. Vi er mange som vil savne deg, ditt gode lune og din fantastiske musikk!
Tekst og foto: Jan Granlie
