Den polske musikeren og komponisten Tomasz Stanko dÞde pÄ et sykehus i Warsawa, i dag, 29. juli 2018, 76 Är gammel. Han gikk bort etter Ä ha vÊrt behandlet for lungekreft i noen mÄneder. Hans bortgang kom dermed kun fire mÄneder etter at hans siste album, «December Avenue» (ECM 2532), ble sluppet.
Tomasz Stanko ble fÞdt i Rzeszów, sÞrÞst i Polen, 11. juli 1942. Han begynte sin musikerkarriere i bandet Jazz Darlings da han var 17-18 Är gammel. Der spilte han moderne jazz sammen med pianisten Adam Makowicz, inspirert av bl.a. Ornette Coleman. Bandet er pÄstÄtt Ä vÊre det aller fÞrste bandet som spilte frijazz, og den tyske jazzpaven, der Jazzpapst, Ernst-Joachim Berendts, har betegnet Stanko som Europas aller fÞrste frijazz-trompetist.
Men Stanko kom raskt i kontakt med pianisten Krzysztof Komeda og kretsen rundt ham. I miljÞet i Warsawa var Komeda den naturlige ledestjerne og inspirasjonskilde. Stanko var tidlig en sentral medspiller i Komedas band. Virkelig internasjonalt kjent ble Tomasz Stanko da plata «Astigmatic» med Krzysztof Komedas kvintett ble spilt inn i 1965 og utgitt tidlig Äret etter.
Men da hadde han allerede vÊrt pÄ sitt aller fÞrste utenlandsopphold. Oppholdet skjedde pÄ Kongsberg, der noen ungdommer for fÞrste gang arrangerte en ordentlig jazzfestival, etter at de Äret fÞr hadde lykkes med det som ble omtalt som en jazz-weekend.
I juli 1965 var Krzysztof Komeda Quartet, med Tomasz Stanko, Rune Carlsson pÄ trommer og Roman Dylag pÄ bass, det store navnet pÄ Kongsberg jazzfestival. Ingen opptak av konserten har overlevd, men fortellingene om kvartettens konsert i Gamlekinoen, like ved den store barokkirken pÄ Kongsberg, er mange. Dette har bidratt til at konserten i dag framstÄr med et nesten mytisk skjÊr over seg.
Da jeg snakket med Tomasz Stanko etter en konsert pÄ Fraktgodsen under Vossa Jazz for flere Är siden, fortalte han meg at reisen til Kongsberg og konserten i ettertid ogsÄ framsto i et mytisk lys for ham. Denne aller fÞrste reisen hans ut av det kommunistiske Polen.
Mens dette skjedde var den liberale perioden etter den sÄkalte «polske oktober (1956)», da Wladyslaw Gomulka kom til makten i det polske kommunistpartiet, definitivt over. Gomulka var nÄ i ferd med Ä stramme grepet igjen og bryte sin mange lovnader etter Stalin-tida om lettelser i statlig kontroll. Men den fÞrste mer liberale perioden hadde lagt et grunnlag for omfattende og aktiv kunstnerisk aktivitet, et grunnlag som disse innstramningene ikke kunne holde i sjakk. Dette gjaldt ikke bare jazzmusikk, men ogsÄ film og andre kunstneriske omrÄder.
Men Stanko snakket ikke lenge om slike ting. For som vanlig nÄr man snakket med ham om miljÞet han var en del av i Warsawa pÄ 1960-tallet, ble han varm i stemmen og snakket mye og i begeistrede vendinger om Krzysztof Komeda.
PÄ 1970-tallet, etter Komedas dÞd i 1969 etter en fallulykke i Hollywood, ledet Stanko selv flere band. Den fÞrste plata Stanko ga ut i eget navn, var plata «Music for K», utgitt i 1970. Om det overhodet skulle vÊre noen tvil, plata var selvfÞlgelig tilegnet Komeda.
Han ga ut en rekke plater i Polen pĂ„ 1970- og 1980-tallet, men det tok lang tid fĂžr de fikk noe sĂŠrlig spredning i Vest-Europa. Takket vĂŠre arbeidet til Ernst-Joachim Berendts, fĂžrst og fremst gjennom hans posisjon som programdirektĂžr i SĂŒdWestFunk (SWF) i Baden-Baden, fikk Stanko mange muligheter til Ă„ spille i Vest-Tyskland.
Stanko slet lenge med alkohol- og narkotika-misbruk, og antakeligvis som en fÞlge av det, mistet han mesteparten av tennene. Dette fÞrte til at han etter innsetting av nye, mÄtte lÊre seg Ä spille trompet pÄ nytt. Som en fÞlge av dette endret ogsÄ tonen og fraseringen hans seg noe. Men den lyriske Ären i musikken hans, som igjen gÄr tilbake til Komedas musikk, har vÊrt der hele tiden. Om noe, ble den heller forsterket etter alle disse prÞvelsene.
Men det var hans samarbeid med Manfred Eicher og plateutgivelser pÄ ECM som virkelig gjorde Tomasz Stanko til en internasjonal stjerne. Det fÞrste ECM-albumet han var med pÄ, «Balladyna», med Tomasz Szukalski pÄ saksofon, Dave Holland pÄ bass og Edward Vesala pÄ trommer, ble utgitt allerede i 1976.
Selv om plata fikk strÄlende anmeldelser, skulle det gÄ nesten tjue Är fÞr han returnerte til ECM. FÞrst i 1995 kom plata «Matka Joanna», der Stanko hadde med seg Bobo Stenson pÄ piano, Anders Jormin pÄ bass og Tony Oxley pÄ trommer.
SĂ„, i 1997, kom det som mange regner som et av hans absolutte mesterverk, selv om det ikke inneholder noen av hans egen komposisjoner. Albumet, eller kanskje rettere, suiten «Litania — The Music of Krzysztof Komeda» (ECM 1636), er bygget over Stankos arrangementer av et utvalg lĂ„ter av Komeda.
Musikken framfÞres av en polsk-skandinavisk septett, med Stanko pÄ trompet, Bernt Rosengren og Joakim Milder pÄ saksofoner, Bobo Stenson pÄ piano, Terje Rypdal pÄ gitar, Palle Danielsson pÄ bass og Jon Christensen pÄ trommer. Landet Litania mÄ vÊre tenkt som landet med de lange spirituelle, bÞnnene.
Tomasz Stanko skal ogsÄ ha Êren for Ä ha oppdaget og lÞftet opp den unge polske pianotrioen som seinere tok navnet Simple Acoustic Trio. Trioen, med pianisten Marcin Wasilewski, bassisten Slawomir Kurkiewicz and trommeslageren Michal Miskiewicz. Trioen var i flere Är en integrert del av Tomasz Stanko Quartet. Denne kvartetten sto bak tre ECM-utgivelser, «Soul of Things», «Suspended Night» og «Lontano».
Min aller siste konsertopplevelse med Tomasz Stanko ble dermed konserten under fjorÄrets Moldejazz, 20. juli 2017. Jan Granlies anmeldelse av denne konserten kan du lese her.
I kveld setter vi pĂ„ «Litania …» og minnes utallige strĂ„lende opplevelser med en av Europas fremste jazzmusikere de siste femti Ă„rene.
Her er et interessant intervju fra 2015 med Tomasz Stanko i det polske tidsskriftet Culture.pl, der han snakker om sin karriere og sitt rusmisbruk.
Hvil i fred, Tomasz Stanko, … and thanks for all the music!
Johan Hauknes