UMEÅ JAZZFESTIVAL, FREDAG 25. OKTOBER 2019: Det som kanskje er mest fascinerende med å være på en jazzfestival (eller nesten hvilken som helst annen musikkfestival) er at man kan høre mange forskjellige konstellasjoner av musikk i løpet av en kveld.
I kveld presenterte Umeå Jazzfestival det meste fra storband på 19 medlemmer og helt ned til en enslig pianist. Og der i mellom fikk vi en rekke forskjellige sammensetninger som spente fra ørkenjazz fra Marocco til hip jazz fra USA, pluss lokale utøvere og svenske, unge nye navn.
Vi må innrømme at vi ikke rakk over alt, men jeg tror vi fikk med oss det vi burde få med oss av høydepunkter. Og vi startet med Magic Spirit Quartet, med guimbrespilleren og vokalisten Majid Bekkas, trompeteren og perkusjonisten Goran Kajfes, keyboardisten Jesper Nordenstrøm og trommeslageren Stefan Pasborg. Vi har hørt kvartetten både i Jazzhus Montmartre i København og på Nattjazz i Bergen i 2018 (anmeldelsen fra Bergen kan leses HER). Så vi følte vel at vi hadde god grunn til kunne se utviklingen fra de første konsertene de gjorde sammen og fram til nå, hvor de også har fått tid til å besøke studio for å lage plate, som kommer om en stund.
Majid Bekkas kommer fra Marocco og regnes som en mester på det gitarlignende instrumentet guimbre. I tillegg synger han med en insisterende og flott stemme. Trompeteren Goran Kajfes kjenner vi fra flere slike litt «eksotiske» sammensetninger, pluss det utmerkede bandet Nacka Forum, mens Jesper Nordenstrøm er en mester på keyboards i mange sammenhenger, særlig innenfor det musikalske landskapet vi møter her, og Stefan Pasborg er den fødte trommeslager i slike settinger. Hans trommespill er særpreget på grunn av hans energi, som fungerer i de fleste sammenhenger, i såpass forskjellige konstellasjoner som Ibrahim Electric, med Carsten Dahl Trinity-band og med mer soulrettede prosjekter, eller i samspill med gudfar Alex Riel.
Og sammen er de fire dynamitt. Med utgangspunkt i Bekkas folkemusikk fra Nord-Afrika, bringerde tre andre nye elemter inn som preges av groove og mer moderne former. Og her kommer Kajfes’ fine, litt Miles Davis-aktige trompetspill inn, som et forfriskende element. Publikum i Studion elsket denne konserten, og som en start på en lang kveld, hadde arrangørene lagt listen svært høyt.
Så bar det inn i festivalens storstue, det store lokalet Idun, hvor vi skulle møte den amerikanske gitaristen John Scofield sammen med det danske DR Radio Big Band. Dette er vel det første store prosjektet DR Big Bands nye dirigent, japanske Mihu Hazama og DR Big Band gjør sammen. Og man kunne kanskje valgt en enklere måte å starte en ny dirigentkarriere på i et nytt land på, enn et større konsertprosjekt med Scofields musikk.
Men både Hazama, Scofield og DR Big Band er erfarne «fjellfolk». De kan storband, og de som har gjort bandets arrangementer, Hazama, den tidligere musikalske lederen for bandet, Jim McNely og Peter Jensen, er tydeligvis alle godt bevandret ut i Scofield musikk, og hadde laget gode arrangementer av et knippe av Scofields komposisjoner, som på mange måter snakket Scofields språk.
Og det er lenge siden jeg har sett Scofield så avslappet og «på» musikken som akkurat i dette samarbeidet. Han var, som alltid, vennligheten selv på scenen, med fine og avslappende introduksjoner, og sammen med Hazamas sjarmerende engelsk, senket skuldrene seg hos de 19 musikerne i bandet.
Og DR Big Band låter virkelig «fett»! Det er ytterst profesjonelle musikere i alle ledd, med gode solistiske prestasjoner hele veien. Og på toppen en svært opplagt Scofield, som leverte noe av det fineste gitarspillet jeg har hørt fra han på lang tid.
Å gå fra fullt trøkk og tonnevis med energi fra konserten med Scofield og DR Big Band, ble det en stor kontrast å gå inn i det lille, intime lokalet Jazzlabbet for å høre den svenske pianisten Sten Sandell (hovedbildet) solo. Men for en konsert dette ble! Sten Sandell er en av sveriges mest kreative og utforskende pianister, som man egentlig ikke vet hvor vil gå, før man er midt inne i hans musikalske verden. Det kan være sart og eksperimentelt, eller det kan være freejazz med trøkk og energi av beste merke.
Konserten ble dessverre litt skjemmet i starten av at det var en i overkant høylytt lydprøve i etasjen under. Men dette oppdaget Sandell fort, og la fra seg det mest lyriske til fordel for et mer ekspressivt uttrykk. Og det var bra, både for lydforholdene, og vår tilpassing av ørene etter utladingen med danskerne og Sco.
Sandell er en mester ved pianoet, og hans kreativitet minnet mye om en annen av våre favoritter, den unge dansker, Jeppe Zeeberg. Her swinger det kraftig i ene øyeblikket, nesten på nivå med Art Tatum og pianistene fra 40- og 50-tallet, før man brått blir tatt med over i den moderne pianoverden i nærheten av det samtidsmsikalske. Så synger han noen strofer, og plystrer, mens han hamrer løs på tangentene som om det gjaldt livet. Så er det plutselig nesten helt stille noen korte sekunder, før han bygger opp en ny fortelling, som alltid ender opp med et poeng vi kan forstå. Og da han er ferdig, kan vi omsider puste ut, for det føles nesten som vi har holdt pusten gjennom hele settet.
Etter denne fantastiske konserten hadde salt peanuts* utsendte egentlig bestemt seg for å «ta kvelden». Men jeg ville gi den amerikanske trompeteren Theo Croker en sjanse. Han skal jo være en del av den nye jazzen fra Sambandstatene, og det måtte jeg forsøke å få med meg. Men etter å ha hørt ett par låter, fant jeg ut at hodet hadde fått nok, og jeg fant det mest tilrådelig å bevege meg til backstage-baren for en ørliten nightcup.
Og mens det var DJ med Jazz är farligt, den svenske duoen Sisters of Invention spilte sart duomusikk på enelsk og göteborgska og Roosevelt Collier underholdt et relativt feststemt publikum med pedal steel gitar, tuslet eders utsendte tilbake til hotellet, for en tiltrengt skjønnhetssøvn. For det er mer i vente i dagene som kommer!
Tekst og foto: Jan Granlie
Majid Bekkas i Magic Spirit Quartet
Goran Kajfes i Magic Spirit Quartet
Jesper Nordenström i Magic Spirit Quartet
Stefan Pasborg i Magic Spirit Quartet
John Scofield med DR Big Band
Mihu Hazama, dirigent for DR Big Band
To av solistene i DR Big Band, Hans Ulrik og Gerard Presencer
Theo Croker
