MANDAGSKLUBBEN, 5E, KØBENHAVN, 25. JUNI 2018: Så var det tid for Mandagsklubben å ta noen skikkelige magadrag og puste ut etter en lang og svært innholdsrik forårssesong. Og det gjorde de med noen fantastiske band denne mandagen.
Det startet med Joshua Jaswon Octet – Reduce. Reuse. Recycle. Et relativt stort ensemble med unge musikere fra Rytmisk konservatorium i byen. Her møtte vi vokalisten Anna Serierse, saksofonisten, komponisten og orkesterlederen Joshua Jaswon, trompeteren Jakob Sørensen, saksofonisten Eloi Calame, pianisten Grzegorz Tarwid, bassisten Petter Asbjørnsen tubaisten Eugen Lontos og trommeslageren Rinalds Maksimovs i et sett med musikk de selv sa skulle ha med klimaforandringene å gjøre, men temaet var ikke så lett å «lese», og kunne like godt handlet om noe helt annet. Jeg fikk en følelse av en slags miniversjon av Vienna Art Orchestra med sterke elementer fra Charles Mingus og Oliver Nelson, men med det frie som ledesnor. Bandet har gode musikere, og vokalisten Anna Serierse overbeviste med fin sang sammen med kapellmesterens fine saksofonspill og trompetspillet til Jakob Sørensen. I tillegg var kompet solid hele veien. En god start på en god kveld!
Deretter fikk vi et litt merkelig sett med den japanske saksofonisten Haruhiko Okabe og hans venner. Det startet med pianisten Simon Toldam, som alltid er flott å oppleve i den gamle stallen på 5e, sammen med Okabe og cellisten Soma Allpass. En fin trio som gjorde at vi hadde store forhåpninger til fortsettelsen. Okabe er en spennende og interessant saksofonist, som sist gang han gjestet Mandagsklubben satte sterke spor etter seg. Og Allpass’ cellospill har alltid noe,spennende ved seg.
Men etter denne fine duetten, ble Toldam skiftet ut, og vi fikk inn vokalisten Nina Björk Eliasson, Carl Bergström Nielsen på franskhorn, melodica og vokal, Allpass igjen på cello og Mette Stig Nielsen på piano. Da var vi raskt langt inne i samtidsmusikkens intrikate landskap, med relativt mye eldre musikere enn de man vanligvis opplever på scenen på Mandagsklubben. Mette Stig Nielsen er en markant stemme i det danske samtidslandskap, mens Nina Björk Eliasson er en ekstremvokalist og stemmeekspert, som er spennende, men litt utenfor den musikken vi vanligvis hører på. Høydepunktet for meg ble den avsluttende duetten mellom Mette Stig Nielsen og Simon Toldam i et stykke komponert av Mette Stig Nielsen for firehendig piano, hvor Toldam oppholdt seg mest inne i pianoet og Stig Nielsen, hvor Toldam hele tiden var med på hennes krumspring.
Deretter var det tid for kveldens høydepunkt for undertegnede. Den tyske trommelegenden Gunther «Baby» Sommer (hovedbildet) bød opp til «dans» med landsmannen, gitaristen Uwe Kroplinski og den danske saksofonisten Jesper Løvdal (hovedbildet).
At bookingsjef og trommeslager Kresten Osgood på Mandagsklubben lenge har ønsket å booke Sommer, oppdager man raskt når konserten dras i gang. De to trommeslagerne er svært like i tilnærmingen til trommesettet, og selv om Sommer «fordeler» godbitene utover, mens Osgood «pøser på» fra første «slag», er det mange likhetstrekk mellom de to. Ikke minst det humoristiske i spillet. Kropinski var et helt nytt navn for undertegnede, men med sin akustiske gitar, ble han en stor overraskelse. Med gnistrende spill på de seks strengene, som både hadde rocken og den nyere jazzen inne, og med gitarkroppen som perkusjonsinstrument, tok han i flere omganger over for Sommer som perkusjonist. Og Jesper Løvdal, denne jazzbyråkraten og saksofonisten som vi har hørt så mye, men aldri helt sett det store potensiale i. I dette settet boltret han seg langt inne i det fritt improviserte, både på tenor-, baryton-, sopraninosaksofon og bassklarinett. Han leverte storveis spill, kreativt og spennende, og aldri har vi hørt han bedre enn denne kvelden. Kveldens store overraskelse! Og er du i København på torsdag, så blir de å høre i Koncertkirken på Blågaards plass. Be There!
Så avsluttet vi denne mandagskvelden med The Pogo Problem. En trio bestående av Steinar Guðjónsson (gitar), Kristoffer Tophøj (trommer) og Anders Hellborn (el.bass). Trioen ledes av islandske Guðjónsson, og musikken er en fornøyelig blanding av instrumental pop, jazz og progressiv rock. Jeg vil vel si det var mer progressiv rock og heavy jazz enn pop i de låtene jeg fikk med meg før jeg satte meg på sykkelen hjem. Og det var friske tak og spennende musikk vi fikk høre. Guðjónsson er en dyktig gitarist, som både hadde Hendrix, eldre utgave av James Blood Ulmer og litt Terje Rypdal i spillet, mens Hellborns bass-spill og Tophøjs trommespill fulgte han helt til døra. Spennede!
Og før Daniel Juarez Quartet avsluttet vårsesongen på Mandagsklubben, fant jeg ut at det klokeste var å vende nesen hjemover. En utsøkt sesong på Mandagsklubben er over, med en rekke fantastiske konsertopplevelser. Og en av de beste fikk vi på avslutningskvelden med Gunther «Baby» Sommer, Uwe Kroplinski og Jesper Løvdal.
Vi ses til efteråret!
Tekst og foto: Jan Granlie
Joshua Jaswon Octet – Reduce. Reuse. Recycle
Anna Serierse, Grzegorz Tarwid og Petter Asbjørnsen
Simon Toldam
Jesper Løvdal, Gunther «Baby» Sommer og Uwe Kroplinski
Uwe Kroplinski
Gunther «Baby» Sommer
The Pogo Problem
